– Vi var en generasjon som vokste opp med tyskerne på dørterskelen og ble vant med at det var farlig å leve. Da vi satt her som fanger, så vi Bærums skiløpere gli forbi og da var det veldig sårt å være fange, sier Rolf Olaf Haavik.
Da han som 17-åring under 2. verdenskrig ble tatt for å lage en radiosender, ble han sendt til Grini fangeleir i Bærum. Nå er han 88 år og bruker fritiden på å fortelle om det han opplevde under krigen som frivillig omviser på Grinimuseet.
Museet får to millioner kroner over statsbudsjettet, og det gleder Haavik.
– Jeg synes dette er veldig bra. Det er viktig at pengene kommer mens det fortsatt er folk som har opplevd leiren i livet, sier han.
Fangebrakke står tom
Haaviks minner er sterke, men museet trenger sårt en oppussing. I det lille lokalet er det samlet gjenstander som fangene lagde, våpen, skilt, en fangedrakt og modell av en gestapovakt. For noen år siden kom en av fangebrakkene tilbake til Grini, men den står tom.
Nå er det håp for at den kan innredes.
– Jeg er nesten siste generasjon som får klump i magen når jeg hører om dem som ble sendt til Grini. Jeg er opptatt at alle generasjoner skal få med seg kunnskapen om det som skjedde her, sier Mette Tønder, akershusrepresentant for Høyre på Stortinget.
– Har blitt forsømt
Grinimuseet skal bli en del av Akershusmuseet. De får totalt 2,5 millioner kroner over statsbudsjettet der to av disse er øremerket den gamle fangeleiren.
Men det er ikke nok, tror Ib Thomsen fra Fremskrittspartiet.
– Museet har blitt forsømt. Nå er det viktig at Akershusmuseet, Bærum kommune, Akershus fylkeskommune og vi på Stortinget forplikter oss til å føre det videre. Vi har et felles ansvar for å fortelle hva som foregikk her, sier Thomsen.
Man skal føle at man kommer til fangeleiren
– Man skal føle at man kommer til Grini. Vi vil lage et miljø som blir som å bo der. Det kommer ikke til å være varme, så der kan folk få fryse av seg rompa akkurat som grinifangene gjorde, sier museumsdirektør Cecilie Øien som forteller hva slags planer de har for pengene.
Øien forteller at engasjementet for museet er stort lokalt, og at sammen med Grinimuseets Venner har de tilsammen bedt om nærmere 13 millioner kroner, 11 millioner mer enn regjeringen foreslår i statsbudsjettet.
– Det ligger mye lobbyvirksomhet bak. Det er politisk enighet om dette. Og det har engasjert mange og vil engasjere mange fremover.