Hopp til innhold

Ti millioner til atomopprydding på Kjeller

Institutt for Energiteknikk på Kjeller får ti millioner kroner til å kartlegge tilstanden til 3,2 tonn med høyradioaktivt atomavfall. Pengene kommer i budsjettforliket på Stortinget.

Institutt for Energiteknikk på Kjeller

ATOMREAKTOR: Tilstanden til 3,2 tonn historisk reaktorbrensel bekymrer Institutt for Energiteknikk på Kjeller.

Foto: Thomas Bjørnflaten / Scanpix

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Det dreier seg om reaktorbrensel fra tidlig 50-tall, atomalderens barndom i Norge. Atomreaktoren på Kjeller i Skedsmo var dengang statlig.

Institutt for Energiteknikk (IFE) har lenge bedt om penger fra staten for å starte det omfattende arbeidet med å inspisere og etter hvert fjerne det historiske brenselet fra Kjeller.

Foreløpige undersøkelser har avdekket korrosjon i brenselet, som er lagret i en såkalt stavbrønn fra 60-tallet midt i et tett befolket område.

Risikoen ved slikt brensel er at det kan dannes brannfarlige reaksjonsprodukter som uranhydrid og hydrogengass hvis det metalliske brenslet kommer i kontakt med fuktighet. For å hindre at slike situasjoner oppstår er det vesentlig å lagre brenselet under forhold som kan overvåkes kontinuerlig.

Institutt for Energiteknikks hjemmesider

Statens strålevern har gitt IFE pålegg om å undersøke tilstanden og lagringsforholdene nærmere og vurdere hvor lenge det er forsvarlig å lagre det radioaktive avfallet i den femti år gamle brønnen.

Glad staten tar ansvar

Etter krav fra Venstre blir det nå bevilget ti millioner kroner over statsbudsjettet til arbeidet.

Viktor A. Wikstrøm jr., IFE

INGEN FARE: Atombrenselet på Kjeller utgjør ingen fare for omgivelsene, sier kommunikasjonsdirektør Viktor A. Wikstrøm jr. i IFE.

Foto: IFE

– Dette er en gledens dag for instituttet. Vi er veldig glad staten tar ansvar for en historisk arv, sier kommunikasjonsdirektør Viktor A. Wikstrøm jr. i IFE.

– Vi må ta opp nesten hundre ulike brenselselementer for å se hvilken tilstand de er i og være helt sikre på at det ikke er noen risiko forbundet med oppbevaringen og overvåkingen.

Utgjør dette noen fare for omgivelsene i dag?

– Nei, det kan vi slå fast med hundre prosent sikkerhet at det ikke gjør. Mengden og typen er ikke slik at det kan medføre noen utslipp til omgivelsene, sier Wikstrøm.

– Haster med trygg løsning

Det eldste reaktorbrenselet på Kjeller er likevel bare en del av problemet. Til sammen lagres det 17 tonn høyaktivt atomavfall i midlertige lokaler ved forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden.

Det er laget flere utredninger av hvor dette avfallet skal lagres i fremtiden, og saken er fortsatt til behandling i Næringsdepartementet. Daglig leder i Bellona, atomfysiker Nils Bøhmer, er utålmodig.

– Det er positivt at men nå får penger til å undersøke om akkurat dette brenselet er skadet og hvor lenge man kan lagre brenselet i dette veldig midlertidige og dårlige lageret. Men på sikt så må man bidra med betydelig større midler.

Nils Bøhmer

IKKE BEROLIGET: Vi vet ikke om det eldste brenselet på Kjeller utgjør noen fare, sier daglig leder Nils Bøhmer i Bellona.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Bøhmer viser til at et offentlig utvalg har beskrevet et nytt midlertidig lager for alt høyaktivt brenselsavfall med en prislapp på en milliard kroner.

– Litt avhengig av hva denne undersøkelsen viser, så haster det med å starte byggingen av det midlertidige lageret som trygt vil lagre alt det brukte brenselet i Norge.

Vet ikke om det er farlig

Mener du at det eldste brenselet på Kjeller utgjør noen fare?

– Det er jo akkurat det vi ikke vet, sier Nils Bøhmer i Bellona.