– Det er voldsomme forskjeller, sier nestleder i Utdanningskomiteen i Oslo bystyre, Andreas Halse (Ap).
Tallene kommer frem i en rapport fra Deloitte. Firmaet har vært engasjert av Utdanningsetaten i Oslo for å gjøre en evaluering av ressursfordelingen i Oslo-skolen. Dagens modell har vært brukt siden 2005.
– Dette har vært en skjevfordeling som har vart i ganske mange år. Vi har
Andreas Halse sier skjevfordelingen mellom Osloskolene har vart i mange år.
Foto: Tuva Gaarder Nordlie / NRKprøvd å påpeke mange ganger at vi må prøve å endre systemet slik at det kommer mer penger til de barna som trenger det aller mest. Vi tok det opp i bystyret for et par år siden, og er glade for at det nå foreligger en rapport som faktisk bekrefter mye av det vi har sagt, sier Halse.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Får mest på Uranienborg
Variasjonene er store mellom skolene.
På Lofsrud i bydel Søndre Nordstrand får 12 prosent av elevene spesialundervisning. Der har de 30 000 kroner å bruke per elev.
I andre enden av skalaen ligger Uranienborg skole. Der har de 260 000 kroner til hver av elevene som trenger hjelp. På denne skolen er det fire prosent.
– Det er ganske mye. 260 000 kroner er jo nesten nok til å finansiere en halv lærerstilling, og det gir jo selvfølgelig en helt annen oppfølging enn det du kan yte for 30 000 kroner, sier Halse.
Er det grunn til å tro at elevene på vestkanten har større og dyrere behov enn elevene på øst?
– Nei, det er det ingen grunn til å tro.
Stille fra de ansvarlige
Utdanningsetaten som har bestilt rapporten vil ikke si noe om innholdet i den. Det vil heller ikke ansvarlig byråd Anniken Hauglie (H), som sier via sin sekretær i en e-post til NRK.
«Rapporten er fortsatt til behandling i vår fagetat, Utdanningsetaten, og det er ikke naturlig at byråden kommenterer innholdet i rapporten før den er sendt over til politisk behandling.»
Byråd Anniken Hauglie vil ikke si noe om denne saken nå.
Foto: Oslo HøyreDriftsstyrer, FAU og fagforeninger i Oslo har hatt rapporten til høring. Og reaksjonene har ikke latt vente på seg.
– Jeg har fått rapporter fra skoler og bydeler som er glade for at dette nå tas opp. Samtidig har jeg fått bekymringsmeldinger fra vestkanten hvor de er bekymret for at dette vil ta fra dem penger. Og det skjønner jeg, sier Halse.
- LES OGSÅ:
Får ikke kroner for hver elev
Spesialundervisningen dekker et vidt spekter av behov, forteller Andreas Halse.
– Noen barn trenger hjelp fordi de har problemer med adferden sin, andre har problemer med å lære og trenger ekstra undervisning fordi de sliter med å knekke lesekoden, andre spesielt begavede sliter fordi skolen ikke klarer å gi dem nok utfordringer.
Det er ikke slik at skolene får penger for hver elev som har vedtak på spesialundervisning.
Unntakene er penger til språktiltak for folk med minoritetsbakgrunn og elever med diagnosene autisme, multifunksjonshemming eller psykisk utviklingshemming.
For resten av dem som trenger spesialundervisning tas dette av skolens vanlige budsjett.
Utdanningsforbundet skriver i sitt høringssvar at skolene burde få ekstramidler per elev som faktisk får spesialundervisning
Får penger ut ifra størrelse og mye annet
Hvor mye den enkelte skole har i budsjett bestemmes av en rekke faktorer, som for eksempel størrelse, antall elever og gjennomtrekk.
I tillegg går man ut ifra en såkalt sosiodemografisk sammensetning i skoleområdet. Her ser man på antall enslige forsørgere i området, folk på NAV-støtte og antall familier med lave inntekter. Tanken er at dette skal fange opp hvilke ekstra midler skolene trenger til spesialundervisning. Deloitte skriver i rapporten.
«Disse tildelingene kompenserer ikke skolenes totale kostnader til spesialundervisning og assistentbruk. Vi har likevel ikke foreslått endringer i den samlede tildelingen – dels fordi kriteriemodellen aldri blir helt treffsikker, dels fordi det er stor variasjon i skolenes ressursbruk per elev med særskilte behov.»
Påvirker alle elevene
I høringssvarene fra skolene reagerer flere på at ikke det foreslås endringer i kriteriene for sosiodemografisk tildeling. Deriblant bydel Alna.
«Dersom skolene ikke får kompensert ekstra utgifter som følger av spesialundervisning, foreligger det en betydelig risiko for at disse elvenes behov jmfr. Opplæringsloven §1-3, påvirker ressursfordelingen til samtlige elever ved skoler som har et høyt antall vedtak om spesialundervisning»
Gran er en av skolene i bydel Alna. Her får hele 11,5 prosent av elevene spesialundervisning. Skolen bruker 70 000 per elev på dette, noe som er godt under gjennomsnittet for østkantskolene. I høringsuttalelsen sier driftsstyret at situasjonen er utfordrende.
«Spesialundervisning er en stor belastning for skolen økonomisk (...) Forarbeid, forvaltning og etterarbeid knyttet til spesialundervisning, gir skolen økt behov for ressurser til administrasjon»
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
