Hopp til innhold

Et par tusen år gamle groper på Ekeberg

I dag slo Byantikvaren fast at de 21 små gropene de ble tipset om på Ekeberg for et par uker siden, virkelig var såkalte skålgroper.

Skålgroper på Ekeberg

Ser du skålgropene? Det er en over linjalens venstre kant og en over linjalens høyre kant. I tillegg kan du se nok en skålgrop skrått over den høyre gropen.

Foto: Byantikvaren

Gropene er 4-5 cm i diameter og det er usikkert på hvilken måte de er blitt brukt, men de kan ha vært offergroper med håp om bedre avlinger. Gropene er sannsynligvis fra overgangen mellom bronse- og jernalder.

– Absolutt ikke en hverdagslig ting

Geir Sørgård er arkeolog hos Byantikvaren og han dro opp til Ekeberg i dag for å undersøke gropene. En lokal beboer som lekte i området som barn hadde den siste tiden begynt å tenke over hva gropene kunne være og satte dem i sammenheng med andre helleristningsfunn i Ekebergområdet.

– Og så ringte hun til oss for fjorten dagers tid siden. I dag var første dagen da det passet både for henne og oss, vi dro opp og fant 21 sikre skålgroper og noen mulige, sier Geir Sørgård, arkeolog.

I et lite område på 4 meter ganger 1 meter lå alle gropene plassert, og der har de ligget i et par tusen år.

– Hva føler en arkeolog i en sånn stund, er det en hverdagslig ting?

– Det er absolutt ikke en hverdagslig ting. Man blir veldig fokusert. Og så vil man jo dokumentere funnet best mulig, sier Geir Sørgård.

Det er ikke mulig å si presist hvor gamle skålgropene er, men fordi feltet likner på andre felt funnet i seter-områder, tror arkelogene hos Byantikvaren tror de er fra sein bronsealder eller tidlig jernalder.

– Men det er en veldig usikker datering. Disse skålgropene er mest sannsynlig fra samme tid som de som er funnet tidligere oppe på Ekeberg, mens helleristningene ved Sjømannsskolen er fra eldre steinalder, sier Geir Sørgård.

Kan være offergroper for å bedre avlinger

Skålgroper er regnet som helleristninger, selv om det er groper som er hogd i berget, ikke streker som tegner en figur. Hva funksjonen til gropene har vært er uklart, selv om koblingen til jordbruk er ganske sikker.

– Det eneste vi vet sikkert er at de ofte opptrer i nærheten av forhistoriske åkre. Resten blir tolkninger, som at det har med fruktbarhet å gjøre, at man ofret noe i gropa for å bedre avlingen. På 17-1800-tallet var slike groper fortsatt i bruk i Sverige. Da la man mynter i skålgropene. Men det er vanskelig å hevde at dette har vært en ubrutt tradisjon der, sier Geir Sørgård.


Menneskene som levde i Oslo-området for et par tusen år siden kunne trenge hjelp til å bedre avlingene sine, de var adskillig dårligere enn de vi får til nå.

Folk hadde sannsynligvis ikke kommet på å bruke noen form for gjødsel ennå. Og de hadde ikke plog, men en såkalt ard, som var en pinne som var festet bak oksen. Pinnen lagde furer i jorda, i stedet for å vende den, slik plogen gjør.

I tillegg er det dårlig jordsmonn med mye leire på store deler av Ekeberg.

– Det er godt mulig at det var en type seterdrift på Ekeberg i perioden man lagde skålgroper, vi har ikke har funnet spor etter gårdsbosetninger, sier Geir Sørgård.

Bronse var statusmetallet

Arkeologen sier at denne overgangstiden mellom sein bronsealder og tidlig jernalder er en veldig spennende tid fordi samfunnsorganiseringen, religionen og jordbruket er i forandring på samme tid.

– I bronsealderen er bronse et statusmetall som må importeres og vi ser at det kommer frem folk med store ressurser som kan vise at de har bronse og som kan legge den i grava. I jernalderen er jernet mer allment tilgjengelig, fordi det kan utvinnes fra myra, og da mener man at mye av grunnlaget for statusen faller sammen og at samfunnet blir mer egalitært.

Jernet er viktig fordi det ga langt bedre arbeidsredskaper, man kunne hogge mer skog og utvide jordbruksområdene sine.

I religionen beveget folk seg på denne tida fra solkult til å tro på Odin og Tor.

En ny puslespillbit om Oslo

Byantikvar Janne Wilberg

Janne Wilberg, byantikvar.

Foto: Marius Helge Larsen / NRK

Byantikvar Janne Wilberg sier at gropene skal renses for mose, og at det skal settes opp skilt om dem. Kanskje skal de også belyses fra siden slik at folk kan se dem tydligere.

Hun er glad over funnet og har tro på at folk får et mer personlig forhold til historien når de får kunnskap om skålgropene midt i borettslaget.

– Med et sånt funn er det helt sikkert andre som også skjønner at de har en skålgrop eller en gravhaug i nærheten. Det er så mye som ikke er kartlagt. Vi legger puslespill om Oslos historie, og dette er en ny puslespillbit. Det er mye vi ikke vet om Oslo ennå.

Skålgropfunn Ekeberg

Borettslaget der skålgropene ble funnet heter Lille Ekeberg borettslag og har adressen Enoks vei 7-9.

Foto: Byantikvaren