Da 35-åringen fra Nigeria kom til Stockholm via menneskesmuglere ble hun stengt inne i en leilighet med to andre kvinner. Her ble hun banket opp og tvunget til å selge sex.
– Vi ble tvunget til å jobbe hele døgnet. Hvis vi var slitne, trøtte eller syke, voldtok de oss. Det var et helvete, forteller kvinnen.
Hun har nå gått i dekning i Norge. NRK velger å kalle henne «Vivian», av hensyn til hennes sikkerhet.
- Les også: Hevder det er 9000 slaver i Norge
Vivian hadde bodd nesten hele livet på gaten i Nigeria, da en dame fortalte henne om muligheten for å jobbe i Europa. Menneskesmuglere hjalp henne til Italia og videre til Sverige. Jobben hun var lovet viste seg å være alt annet enn hun hadde forestilt seg.
– Mennene i leiligheten passet på oss døgnet rundt. De lot kundene gjøre hva de ville med oss.
Fikk hjelp i Norge
«Vivian» gråter mens hun forteller om sitt livs mareritt.
Etter flere måneder sperret inne i leiligheten i Stockholm, klarte hun å rømme med buss til Oslo.
Her kom hun i kontakt med ROSA-prosjektet, som hjelper ofre for menneskehandel, og fikk innvilget refleksjonsperiode i Norge.
Dette er en skreddersydd oppholdstillatelse mot at ofre vurderer å anmelde sine bakmenn. Ofrene må vitne i retten for å kunne bli værende i Norge.
«Vivian» valgte å anmelde bakmennene sine.
Les også: Lime-sjefen dømt til ni års fengsel for menneskehandel
Henlagt
Politiet sendte saken til svensk politi fordi tvangsprostitusjonen hadde skjedd i Stockholm. Dermed er saken henlagt i Norge og det blir ingen rettssak her.
Politiet henlegger mange menneskehandelsaker. Dermed får ofrene aldri mulighet til å vitne og blir i stedet tvangssendt ut av landet.
«Vivian» har fått beskjed om at hun er nestemann ut. Da frykter hun at bakmennene venter.
– Norge er det eneste stedet jeg har følt meg trygg.
Hun har mareritt om mannen som holdt henne fanget og sier han følger med på hvor hun oppholder seg.
– Nå sendes jeg tilbake til farene jeg flyktet fra.
Utnyttes på nytt etter utkastelsen
Antall personer som benytter seg av refleksjonsperiode har gått dramatisk ned.
Mens det i 2015 var 62 personer som søkte om refleksjon, var det bare 19 i fjor og 15 så langt i år. Det viser tall fra Utlendingsdirektoratet.
Mildrid Mikkelsen, leder for ROSA-prosjektet, sier nedgangen delvis kan forklares med at ofre oppfatter at det ikke hjelper å anmelde.
– At sakene ikke fører frem har påvirket at færre søker refleksjon.
Hun er svært bekymret for sikkerheten til menneskehandelofre som sendes ut av Norge.
– De fanges på nytt opp av bakmenn og tvinges ut i prostitusjon. Vi har mottatt fortvilte telefonsamtaler fra kvinner som er sendt til Italia eller Spania og som nå utnyttes på nytt, sier hun.
– Verre enn i utgangspunktet
Advokat Silje Elisabeth Stenvaag har bistått en rekke ofre for menneskehandel i Oslo. Hun anbefaler refleksjon sjeldnere enn før.
– Jeg har de siste elleve år sett mange skuffelser hos de kvinnene som har fått innvilget refleksjon, valgt å anmelde, for så å ende opp i en verre situasjon enn i utgangspunktet, sier hun.
Stenvaag er kritisk til at bare de som vitner i straffesaker får god og langsiktig hjelp.
– Ressurssituasjonen hos politiet i Oslo er veldig varierende, og til tider dårlig. Det skaper stor usikkerhet om hva som er best for klientene, sier hun.
Manglende tillit til politiet
– Jeg mener ordningen er raus, men også sårbar, sier statssekretær i Justisdepartementet, Knut Morten Johansen (Frp).
Johansen sier at han selv har møtt flere ofre for menneskehandel som har fått opphold i Norge.
Han mener mange kommer styrket ut av ordningen, som gir seks måneders lovlig opphold i Norge.
En del av problemet er at dialogen ofte kommer sent i gang, fordi ofrene ofte mangler tillit til politiet.
– En politimann fortalte meg at det ofte tar lang tid før de tør å åpne seg for politiet, fordi de ofte kommer fra land hvor det å ha manglende tillit til politiet er vanlig, sier Johansen.
Han mener likevel at det er uheldig hvis ofrene velger å ikke anmelde, fordi de er redd for å bli kastet ut av landet.
– Hvis man gir en vitneforklaring kan man få varig opphold i Norge. Vi sender nå et forslag på høring, om en viss utvidelse av når man kan komme under disse bestemmelsene. Men det vil ikke bli noen automatikk i at ofre får varig opphold i fremtiden.