New York Times skrev den 30. april at forbrenningsanleggene i Oslo trenger mer avfall for å varme opp byens boliger og kontorer.
Det førte til tilbud om å ta imot avfall fra blant annet Pakistan og Bulgaria, forteller Jannicke Gerner Bjerkås i Energigjenvinningsetaten.
Denne artikkelen har ført til avfallstilbud fra hele verden.
Foto: Faksimile– Den artikkelen har ført til at vi har fått henvendelser fra nesten hele verden. Fra Kina, Hawaii, Bulgaria, Kosovo, Ghana og en rekke andre land.
Budskapet i avisartikkelen i USA var: Oslo, byen som lager varme av søppel, sliter med avfallsmangel.
Oslos miljøvennlige avfallsbehandling vekket oppsikt verden rundt, og tilbud om å avhjelpe avfallsmangelen strømmet inn til Energigjenvinningsetaten.
Kjøper ikke avfall
Flere har misforstått og trodd at etaten kjøper avfall, og det er feil, sier Gerner Bjerkås.
– Det er sånn at de som har avfall og vil kvitte seg med det det, må betale for å få behandlingstjenester på avfallet.
Energigjenvinningsetaten får altså betalt for å ta imot avfall. I tillegg tjener de på at de når de har gjenvunnet avfallet og fått varmtvann tilbake.
Mottar avfall fra England
Oslos to forbrenningsanlegg tar allerede imot husholdningsavfall fra utlandet, fra Leeds i England.
Det begynte de med ifjor. Leeds kunne dumpet avfallet på en åpen søppelfylling i England, men på grunn av økte deponiavgifter i EU, ville det blitt dyrere enn å kjøpe forbrenningskapasitet i Oslo, sier Gerner Bjerkås.
Jannicke Gerner Bjerkås i Energigjenvinningsetaten.
Foto: Katarina Theis-Haugan / NRK– Per dags dato er det bare England vi får fra og det har kun vært i vintermånedene, fra oktober til april. Da mottar vi ekstra brensel i de månedene vi trenger å produsere mest varme.
Les også:
Frykter at søppel-penger havner hos mafiaen
Konkurrerer om avfall
Avfallsbehandling og gjenvinning er altså «big business», over hele verden. Avfall er en vare som kjøpes og selges som alt annet.
Men tilbudene etter Oslo-artikkelen i USA, har så langt ikke skaffet nye kunder for Energigjenvinningsetaten. Enn så lenge har ikke Energigjenvinningsetaten fått noen konkrete kunder, men Gerner Bjerkås sier at det er en del av deres kontinuerlige markedsarbeid.
Gjenvinningsanleggene rundt om i Skandinavia konkurrerer på pris om avfall, noe som har medført at situasjonen har endret seg veldig de siste årene.
Gerner Bjerkås forteller at det spesielt i Sverige har vært en voldsom utbygging av energigjenvinningsanlegg og fjernvarmenett som gjør at det i Sverige er stor overkapasitet.
– Så begynte de å bevege seg inn på det norske markedet og konkurrere om det norske avfallet og etterhvert som grensene har åpnet seg og avfallet har blitt en internasjonal handelsvare, ser vi nå at vi konkurrerer om avfall i europeisk sammenheng.
