Gutten er femten år gammel. Han står på balkongen i femte etasje og ser ned, tenker på mobberne som har gjort ordet "homo" til noe ekkelt, og på foreldrene som hetses i det tette minoritetsmiljøet på grunn av legningen hans.
– Jeg følte jeg ikke var modig nok til å hoppe. Jeg følte meg feig, og ble enda mer lei meg på grunn av det, forteller gutten som i dag 20 år gammel og studerer på Høgskolen i Oslo og Akershus.
Han tenker at skolevesenet kunne ha sett situasjonen hans tidligere og reagert før han endte opp på balkongen. Mobbingen begynte allerede i barneskolen og han var stadig innom helsesøster for å fortelle at han ikke hadde det særlig bra.
Det var først på ungdomsskolen at kontaktlæreren slo alarm etter at femtenåringen i lang tid hadde virket nedfor og deprimert, og etter hvert kom også barnevernet og psykologer på banen.
– Læreren tok tak i skolegangen, barnevernet fokuserte på familiesituasjonen min og psykologen tok for seg problematikken rundt legning og selvtillit. Det virket ikke som om de hadde noe kontakt seg imellom, og jeg måtte fortelle historien min om og om igjen. Det tok noen år før alle faktorene som gjorde meg deprimert kom på bordet, sier gutten.
Han er langt fra den eneste ungdommen i Norge som har tenkt på selvmord som en varig løsning på problemene sine. Selvmord utgjør mer en enn fjerdedel av alle dødsfall blant unge under 24 år, ifølge ferske tall fra Dødsårsaksregisteret. Mens en rapport fra UiO viser at selvpåført medikamentforgiftning er en av de vanligste grunnene for akutt sykehusinnleggelse av ungdommer.
- LES OGSÅ: – Prioriterer ikke psykisk helse i budsjettene
- LES OGSÅ: Én av fem psykisk syke unge har blitt mobbet
Ser til Miami
I september i fjor reiste seks rådgivere fra RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) på studiebesøk til Miami for å se nærmere på regionens selvmordsforebyggingsprogram for unge. Selvmordsraten blant unge i alderen 5-19 år var skyhøy i Miami på 80-tallet. I gjennomsnitt begikk 18 skoleelever selvmord hvert år.
Programmet som startet i 1989 gav umiddelbare resultater. I korte trekk ble fagpersoner på psykisk helse fysisk flyttet inn i skolene. Alle ansatte, fra rektor til vaktmester, ble kurset i å se faresignaler hos ungdom for å kunne varsle det til nærmeste rådgiver, for eksempel om en elev satt i gangen og gråt fremfor å møte opp i timen. Videre ble det vedtatt at tiltak, som at noen tar kontakt med eleven og foreldrene, skal iverksettes innen 48 timer etter varslingen.
Om Frogner Høyre får det som de vil, skal Miami-modellen innføres i alle skoler i Oslo.
Selvmord på dagsordenen
Lene Christine Sundfær Haug fra Frogner Høyre står foran en liten forsamling av fagfolk og partifeller i Høyres hus i Oslo. Det er noen få dager igjen før Oslo Høyre skal vedta sitt program for 2015-2019, og det er et spesielt punkt medlemmer i Frogner Høyre mener må med.
På lerretet bak Haug lyser tre nylige avisoverskrifter: 10-åringen som trolig døde av sult, fire søsken som ble mishandlet av foreldrene i årevis og Odin, som bare ble 13 år.
Lene Christine Sundfær Haug i Frogner Høyre
Foto: Ksenia Novikova / NRK– At barn med problemer ikke fanges opp er et skremmende aktuelt og trist tema. Det er behov for mer kompetanse om psykososiale problemer i skolen, innleder Haug møtet med.
«Nullvisjon for selvmord blant barn og unge» er et programforslag medlemmer av Frogner Høyre har jobbet med siden januar.
– Suksessmodellen fra Miami kan tilpasses lokale forhold og innføres i Oslo. Hjelpen bør være mye nærmere barn som trenger det, sier Haug.
- LES OSGÅ: Stress er verdens tredje største helseproblem
- LES OGSÅ: De skulker ikke, de drikker ikke – men de stresser
Bydelspartiet mener at skolesystemet bør få mer av ansvaret for unges psykiske helse. I Oslo bør det være mulig å knytte ansatte i BUP (Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker), PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste), barnevern og familievern til de enkelte skolene delvis under skolens ledelse, ifølge Frogner Høyre. En slik modell vil gjøre samarbeid på tvers av fagområder enklere.
– Det skjer allerede mye bra på dette feltet i Norge, og vi ønsker at alle barn skal få det samme tilbudet. Det er utrolig viktig at vi gir mennesker en god start på livet, sier Haug.
Samarbeid rundt Skoleprosjektet
Noen få steder i Oslo finnes det eksempler på at samarbeid mellom barnepsykiatrien og skolen fungerer. BUP Vest har i flere år samarbeidet med skoler i bydelene Frogner og Ullern.
– Våre spesialister er ute i skolene en dag i uken og har muligheten til å tilby hjelp til elever i faresonen tidlig, uten at de trenger legehenvisning for å komme i kontakt med oss. Denne måten å arbeide på gjør at ventetiden for hjelp i spesialisthelsetjenesten blir kortere, forteller prosjektleder Jonas Paulsen i BUP Vest.
Ungdom med psykiske utfordringer må vanligvis vente fire til åtte uker på å få time hos BUP, etter å ha fått en henvisning fra legen. Gjennom Skoleprosjektet kan elevsamtaler gjennomføres fortløpende. Erfaringen til BUP er at det er mer effektivt å behandle barn mens de er på skolen, i stedet for å be dem møte opp på en poliklinikk.
– Vår arbeidsmetode kan benyttes i andre bydeler og skoler, men politikere må tilrettelegge for det, sier Paulsen.
Flere bydeler ønsker å bli med på Skoleprosjektet, men det er uvisst om BUP Vest får midler til å fortsette med skolebesøk.
Teksten fortsetter under bildet
I filmen 'Min historie' forteller en gutt med minoritetsbakgrunn åpent om utfordringene sine.
Foto: Min historie / Objektiv KommunikasjonGlad for å leve
Tilbake til gutten som var for feig til hoppe fra balkongen. I dag er han glad for at han ikke gjorde det.
– Det krever mot å fortsette å leve også, å holde ut med sine utfordringer og problemer over tid, sier han, og legger til at han håper på å få brukt kompetansen sin til å hjelpe andre mennesker som har det vanskelig. Det er derfor han studerer sosialt arbeid.
Derfor er han også til stede på møtet til Frogner Høyre. Han vil være åpen rundt historien sin, men ønsker å anonymiseres i denne artikkelen for å skjerme foreldrene sine.
– Jeg er ikke forbi alle utfordringene, men jeg fortsetter å jobbe med dem.
- LES OGSÅ: Testen alle barn bør ta
- LES OGSÅ: Tør du å hjelpe et barn?
