Hopp til innhold

Olympiske leker: Snittsprekk på 179 prosent

Oxford-forskere mener OL-arrangementer underbudsjetteres med vilje.

Therese Johaug i Holmenkollen

Ansvarlig OL-byråd mener Oslo har en fordel i at mange av investeringene til et eventuelt OL allerede er gjort, som Holmenkollen som ble bygd om til Ski-VM i 2011.

Foto: Lien, Kyrre / NTB scanpix

Samtlige olympiske leker siden 1960 har vært kraftig underbudsjettert. Byrådet i Oslo mener de skal bli de første som klarer å holde seg til budsjettet, skriver Klassekampen.

Forskere ved universitetet Oxford publiserte en studie i 2011 der de har gått gjennom kostnadene ved alle olympiske leker siden 1960. I gjennomsnitt har OL-ene hatt en budsjettsprekk p å179 prosent.

Mener det er med vilje

Forskerne mener at OL-arrangementer skiller seg fra andre store prosjekter på to områder: At Olympiske Leker helt uten unntak overskrider budsjettene sine. I tillegg er budsjettsprekkene mye større enn for andre kostbare prosjekter, som vei- og jernbaneutbygginger.

– Alle store budsjetter har en utstrakt underbudsjettering, men olympiske leker er i en liga for seg, sier professor Bent Flyvbjerg til Oxfords nettsider.

  • Sommer-OL i London 2012 ble fire ganger så dyrt som budsjettert. De offentlige utgiftene endte på 90 milliarder kroner.
  • Vinter-OL i Vancouver 2010 ble markedsført som lavbudsjetts-OL. Det fikk en totalkostnad på 60 milliarder kroner, tre ganger prisen Oslo-politikerne regner med å bruke.
  • Vinter-OL i Sochi i Russland neste år startet med et budsjett på 60 milliarder kroner, og ligger foreløpig an til en femdobling: 320 milliarder kroner.
  • Oslo-OL budsjetterer med offentlige utgifter på mellom 20 og 23 milliarder kroner.

Forskerne mener at budsjettsprekkene ikke kan forklares med feilberegninger eller tilfeldigheter, og mener derfor at lekene med vilje budsjetteres for lavt tidlig i prosessen.

Mener Oslo ikke sprekker

Ola Elvestuen

Ola Elvestuen (V).

Foto: Caroline Roka

Ansvarlig byråd for Oslos OL-søknad er Ola Elvestuen. Han mener budsjettet for OL vil holde seg fram til 2022, dersom Oslo pekes ut som OL-by.

– Grunnen til at vi har brukt så mye ressurser på selve søknaden, og opprettet en egen etat i Oslo, er nettopp at vi vil ha sikkerhet for kostnadene, sier Elvestuen.

Han mener ikke det er umulig å unngå kostnadssprekk, til tross for at ingen andre har klart det mellom 1960 og fram til i dag.

– Jeg vil tro at det er få tidligere søkerbyer som har hatt en så grundig utredning, på et så tidlig tidspunkt. Fordelen vår er at mange av investeringene allerede er gjort, sier Elvestuen.

Han nevner oppgraderingene for Holmenkollen før Ski-VM i 2011, gjenbruk av anlegg fra Lillehammer-OL og de siste årenes investeringer i kollektivtrafikken.