Ny terrorlov i Norge

Hopp til innhold

Samtidig blir det foreslått at foreldelse ikke lenger skal gjelde for slike forbrytelser.

- Ingen frihavn

- Norge skal ikke være en frihavn for krigsforbrytere, sa justisminister Knut Storberget (Ap) da han fredag la fram første del av forslaget av den såkalte spesielle delen av straffeloven.

Regjeringen ber om at Stortinget behandler forslaget så raskt som mulig, slik at loven kan tre i kraft.

Det er spesielt tre viktige områder som omfattes av den nye loven. Det gjelder krigsforbrytelser og folkemord, terrorhandlinger og i tillegg hatkriminalitet mot for eksempel homofile eller mennesker med en religiøs overbevisning.

Røde Kors fornøyd

Røde Kors er blant dem som i lengre tid har presset på for å få ryddet opp. Det har vært vanskelig å straffeforfølge krigsforbrytere i Norge blant annet på grunn av reglene om foreldelse.

Organisasjonen er godt fornøyd med resultatet og viser til at Justisdepartementet i det nye lovforslaget går lenger enn de trenger når det gjelder krigens regler.

Guantanamo kan rammes av norsk lov

De har også tatt internasjonale menneskerettigheter inn i straffebestemmelsen om krigsforbrytelser, noe som innebærer at rettighetene også gjelder for internerte. Som for eksempel dem på den omstridte amerikanske Guantanamo-basen på Cuba.

I en rapport offentliggjort 19. mai i 2006 krevde FNs torturkomite at Guantanamo-basen blir stengt fordi den er i strid med folkeretten.

- Ut fra dette vil loven også kunne anvendes her, sier Mads Harlem, juridisk rådgiver i Norges Røde Kors, til NTB.

Blackwater

Knut Storberget lover at han vil se videre på om loven også kan anvendes mot private kontraktører som opererer i krigssoner.

I Irak i dag er det en lang rekke private sikkerhetsfirmaer som er engasjert av blant annet amerikanske myndigheter. Amerikanske Blackwater er blant dem, og selskapet har vært involvert i episoder der det er skjedd drap på sivile irakere.

- Vi savner en avklaring på om private kontraktører som opererer i krigssoner, rammes av dette lovforslaget, sier Harlem i Røde Kors og legger til:

- Disse selskapene er ikke nevnt med ett ord. Dette er en veldig aktuell problematikk. Derfor har vi startet arbeidet med å få bekreftet at også dette omfattes av loven, sier han.

Lite brukt paragraf

Det er ingen som til nå er dømt etter terror-paragrafen i dagens straffelov, § 147a.

Mulla Krekar er blitt siktet etter denne paragrafen, men saken kom aldri til retten.

Arfan Bhatti og en 27 år gammel nordmann er tiltalt for å ha inngått et terrorforbund, etter skuddene mot synagogen i Oslo i fjor. Denne rettsaken skal gå i Oslo tingrett 25. mars til 27.juni neste år, etter å ha blitt utsatt i høst.