Endelig rapport: Ingen tekniske feil på Carl Berner-bussen

15. desember i fjor mistet en person livet etter å ha blitt truffet av en buss som hadde løpt løpsk ved Carl Berners plass i Oslo.

I NRKs Nyhetssenter får du fortløpende nyhetsoppdateringer.

Bussjåføren, en kvinne i 40-årene, er foreløpig siktet for brudd på vegtrafikklovens paragraf 3, for uaktsom kjøring.

Hun nekter straffskyld og etter det NRK er blitt fortalt skal hun ha forklart at hun forsøkte å bremse både med fot- og håndbrems, uten hell, da bussen begynte å trille.

Kvinnen skal også ha sagt til vitner umiddelbart etter hendelsen at bremsene ikke fungerte.

Endelig rapport

Den endelige undersøkelsen utført av Statens vegvesen viste at det ikke er avdekket noen tekniske feil eller mangler ved bussen. Gass-, bremse- og styresystemer er sjekket.

– Den endelige rapporten fra Statens vegvesen konkluderer med at det ikke er funnet noen tekniske feil og mangler ved bussen. Deres vurdering er at hendelsen skyldes førerfeil. Det styrker politiets mistanke i saken, sier politiadvokat Jeanette Westlund Hegna i Oslo politidistrikt til NRK.

Politiadvokaten legger til at de tekniske undersøkelsene av ulykkesbussen dermed avsluttes.

Sjåførens forsvarer Gisle Didriksen understreker at man fortsatt venter på Havarikommisjonens konklusjon og at politiet skal avhøre flere vitner som kan ha relevant informasjon i tilknytning til saken.

– Erkjenner ikke straffskyld

– Jeg er ikke kjent med at det er kommet en endelig rapport, men jeg er ikke overrasket over at det ikke er funnet noen feil. Havarikommisjonen har ikke ferdigstilt sitt arbeid så dette er på langt nært en endelig konklusjon. Det gjenstår mange undersøkelser før en endelig konklusjon kan trekkes, sier han til NRK.

Kvinnen står fast på sin forklaring om at ulykken skjedde på grunn av en teknisk svikt i bussen.

– Hendelsesforløpet indikerer at dette er noe irregulært og som ikke kan tilskrives hennes manøvrering av bussen. Det er ikke manglende sjåførferdigheter, men det har en teknisk forklaring. Dette er hennes ståsted, sier Didriksen.

Ifølge Didriksen har hendelsen gått dypt inn på kvinnen og hun er fortsatt preget av ulykken.

– Hele hendelsen er svært tung for henne, sier Didriksen.

Didriksen er ikke enig i politiets foreløpige teori om at mistanken mot hans klient er styrket.

– Jeg er sterkt uenig i det. Førerkortbeslaget bygger på at det er skjellig grunn til mistanke. En kjennelse kan ikke tas til inntekt for styrket mistanke. I en rettssak ville det aldri vært nok til å felle en dom, sier Didriksen bestemt.

– Flere sjåfører har opplevd lignende

Didriksen sier at flere bussjåfører har meldt seg og redegjort for at de har opplevd lignende episoder når de har kjørt buss. Politiet bekrefter at tre vitner skal inn til avhør.

– Vi har tre personer som politiet nå ønsker å avhøre på bakgrunn av opplysninger fra forsvarer. Disse personene skal forklare seg om egne erfaringer med kjøring av buss, sier politiadvokat Westlund Hegna.

Forsvarer Didriksen sier sjåførene blant annet har opplevd gasspådrag i bussen.

– Det er en rekke sjåfører som har meldt seg. De sier de har opplevd at motoren har ruset og at det har vært et gasspådrag i bussen, uten at dette var sjåførdrevet, sier Didriksen.

– Er det Oslo-sjåfører som har opplevd dette?

– Det er snakk om en rekke sjåfører rundt om i landet som har opplevd lignende episoder, sier Didriksen.

Mister lappen i seks måneder

Politiet beslagla rutinemessig førerkortet til sjåføren etter ulykken, men kan bare holde det tilbake i tre uker uten å få en kjennelse fra tingretten. Tirsdag fikk de medhold i Oslo tingrett om å inndra bussjåførens førerkort i seks måneder i påvente av at saken avsluttes.

Westlund Hegna forklarer at førerkortbeslaget er hjemlet i tapsforskriften, som utledes av Vegtrafikkloven. Denne har til hensikt å holde førere som har hatt en trafikkfarlig atferd borte fra trafikken.

– Når bussjåføren er siktet for vegtrafikklovens paragraf 3, med dødsfølge, kan man påregne en tapstid på cirka ett år, sier Westlund Hegna, og legger til:

– I og med at vi ikke har utelukket å utvide siktelsen til også å gjelde straffelovens paragraf 239, altså den såkalte bildrapsbestemmelsen, er tapstiden fra to år og oppover.

Les også: Bussjåføren i dødsulykke ikke påvirket av alkohol

Les også: Bussen EU-godkjent to dager før ulykken

Les også: Jobber på spreng med å identifisere den døde

Politiet utelukker dermed ikke at siktelsen mot bussjåføren kan bli utvidet til å gjelde uaktsomt drap. Politiadvokaten fastslår at mistanken mot sjåføren er styrket, og sier at en eventuell utvidelse av siktelsen vil bli vurdert etter at tre nye vitner er avhørt.

– Uforsvarlig kjøring

I kjennelsen fra Oslo tingrett kommer det frem at siktedes kjøring av bussen, før den løp løpsk og traff en person som døde på stedet, var uforsvarlig. I kjennelsen heter det blant annet:

«Siktede har kjørt en personbuss med ansvar for passasjerer, og kjøringen innebar uten tvil en stor risiko for både passasjerer og medtrafikanter. Både øvrige kjøretøy og fotgjengere. En personbil med barn i bilen ble truffet av bussen og kastet til siden (...)».

Politiet bekrefter for første gang at de har identiteten på mannen som mistet livet etter at han ble truffet av bussen. Politiet fant like etter ulykken et utenlandsk ID-kort på den avdøde, men det har tatt tid å bekrefte hans identitet.

– Den avdøde er identifisert. Han er i tjueårene, født i 1987, og av afghansk opprinnelse, sier Westlund Hegna.

Politiet ønsker ikke å gå ut med ytterligere informasjon om offeret, men sier at de har vært i kontakt med mannens familie, som ikke bor i Norge.

– Vil familien forfølge saken?

– Det vet vi ikke på nåværende tidspunkt, sier Westlund Hegna.