Mer presis kreftbehandling til Norge

Alidas foreldre fikk kommentarer fra venner og familie om at hun hadde begynt å skjele. De gikk til fastlege, og til øyelege. Men da så legen på 4-årskontrollen fikk høre at hun hadde fått små lammelser i ansiktet skjedde sakene raskt.

– Det kunne være fatalt

– Hun kom inn til en øyeblikkelig-hjelp-time på Rikshospitalet. Hun tok tester en mandag, og dagen etter MR i narkose, sier faren til Alida, Alexander Comis.

Det viste seg at Alida hadde svulst i hjernestammen.

– Egentlig skjønner du det ikke når du får en slik beskjed. Så går det en tid, og så kommer sorgen.

Alexander Comis forteller at legene fulgte svulstens utvikling nøye, og at de ventet med å ta vevsprøve av den fordi det er lett å gjøre alvorlig skade på hjernen.

– Det kunne være fatalt å gå inn. Det var det beste, å vente, svulsten utviklet seg så langsomt.

I desember tok legene vevsprøve nummer to og fikk klassifisert nøyaktig hvilken kreftform det var snakk om. Og i januar så de at svulsten forandret seg på en sånn måte at de skjønte at de hadde dårlig tid.

– Vi fikk en telefon fra en overlege ved Rikshospitalet om at nå var det på tide å operere.

Legene fikk fjernet 80 prosent av svulsten. Det ville være for stor risiko å fjerne alt. De fikk vite at Alida var en god kandidat til å kunne nyttegjøre seg protonbehandling i Boston. Strålebehandling med protoner har vi foreløpig ikke i Norge. Men det skal vi få.

– Senteret bør ligge i Oslo

Protonbehandlingen man nå vil bygge opp tilbud om i Norge har den fordelen at det er lettere å stråle mer nøyaktig mot selve kreftsvulsten, og det friske vevet rundt svulsten blir ødelagt i mindre grad. Det gjør denne behandlingsformen særlig egnet når svulsten ligger nær viktige organer, som i Alidas tilfelle.

En ny rapport går inn for at Norge oppretter et senter for partikkelterapi, blant annet med protoner.

• Les rapporten som går inn for at Norge lager senter for partikkelterapi
• Les Oslo-miljøets innsalg for å få senteret til Oslo

Helse Sør-Øst, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo vil at senteret skal ligge i Oslo, ikke i Bergen eller Trondheim som også søker om å få senteret. Oslomiljøet argumenterer med at 56 prosent av kreftpasientene i Norge bor i området til Helse Sør-Øst.

Stein Kvaløy var med i gruppen av kreftspesialister og fysikere som utredet partikkelterapibehandling i Norge. Han mener også det nye senteret bør ligge i Oslo.

– Inntil rapporten ble presentert skulle vi ikke si noe om lokalisering. Men nå kan jeg si at jeg mener det bør ligge i Oslo, og det er mange grunner til det, sier Stein Kvaløy, professor ved Radiumhospitalet.

Oslo Universitetssykehus har tunge fagmiljø for kreft gjennom Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Ullevål. Sykehuset er Nord-Europas største og har ett av verdens største stråleterapisentere, med 17 strålemaskiner.

– Oslo har mange kreftpasienter, og flere blir det. Tyngdepunktet alene er en god grunn til å legge senteret i Oslo. I tillegg har vi det sterkeste forskningsmiljøet i Norge på kreft og strålebehandling. Og vi har et sterkt fysikermiljø på Blindern.

Fysikere er vesentlige når det gjelder utviklingen av strålebehandling, og fysikere er inne i all planlegging av strålebehandling for den enkelte pasient.

– De er viktige når de beregner doser og lager strålefelt. De har en enda dypere forståelse av interaksjonen mellom stråler og vev enn det leger har.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Alida var aktiv hele tiden

I Boston lå Alida med hodet spent fast i en maske for at strålene skulle treffe presist. Hun lå fast en time om gangen, men selve strålingen varte bare fra ett til tre minutter.

– Det gikk så fint. Hun hadde de samme sykepleierne hver dag. Det var lagt opp til en rutine som gjorde at hun ble veldig trygg. Hun hadde ingen bivirkninger, ingen kvalme, ikke hodepine, ingen rød hud. Hun var aktiv hele tiden. Det var surrealistisk. Vi var så heldige, sier Alexander Comis.

• I Norge får 28.000 mennesker påvist kreft hvert år.
• Halvparten av dem behandles med stråling.

– Barn lever lengst

Protonbehandling gir færre bivirkninger enn vanlig strålebehandling, også i form av såkalt sekundærkreft: Kreft som en sjelden gang kan oppstå som seinkompliasjon lang tid etter strålebehandling. Å unngå sekundærkreft er særlig viktig når det gjelder barn og ungdom, fordi de jo skal leve lenge etter behandlingen.

• Les mer om sekundærkreft i Legeforeningens artikkel

– Behandlingsformen er egentlig velegnet for voksne også, og det vil bli langt flere voksne enn barn som får protonstråling. Men barn er den gruppen vi har henvist til utlandet. Barn lever lengst. Hvis man skader disse barna får de et lengre liv med stråleskader, sier Stein Kvaløy.

– 1000-1500 pasienter vil få denne behandlingen hvert år. Hvorfor så få når den er mer presis enn vanlig strålebehandling?

– Det er jo et godt spørsmål. Jeg tror at når vi får dette i hus så vil partikkelstråling etterhvert bli den nye strålebehandlingen. Men det er en fagdiskusjon om behandlingen, mange mener vi trenger bedre dokumentasjon på virkningen.

• Det fins vel 40 proton- og partikkelterapianlegg over hele verden
• For tiden er nesten 40 til under planlegging og bygging

Alida er åtte år og ei glad jente, sier pappa. Denne uka har de vært ute i båt utenfor Sandvika og fisket.

– Vi har grillet og virkelig kost oss. Vi er takknemlige for all den gode hjelpen vi har fått, sier Alexander Comis.