Linda May Kallestein har fulgt med på debatten som oppsto i sosiale medier etter at NRK skrev om den «hvite flukten» som er i ferd med å snu på Tøyen skole i Oslo. Skolen har en innvandrerandel på 90 prosent, og lenge har ressursterke foreldre på Tøyen søkt barna bort fra nærskolen.
Kallestein har nå skrevet et innlegg på NRK Ytring om hvorfor hun valgte å ta sønnen ut av Hersleb skole i bydel Gamle Oslo.
– Jeg har fulgt med på debatten og har registrert at folk som bor i området har fått kritikk for å ha tatt barnet sitt ut av Tøyen skole. Jeg har vært gjennom tilsvarende situasjon selv, sier Kallestein.
Sønnen gikk på Hersleb ungdomskole i knappe tre måneder i 2010, før de bestemte seg for at nok var nok.
– Den gangen hadde jeg veldig lyst til at sønnen min skulle få en solskinnshistorie på Hersleb skole, i tråd med alt jeg står for. Men plutselig sto jeg i en situasjon som var vanskelig å håndtere. Det gikk ikke slik vi hadde håpet, forteller Kallestein.
– Hærverk og dårlig arbeidsro
I kronikken skriver Kallestein at det var helt naturlig å velge Hersleb skole, som lå like ved det nye hjemmet i Jens Bjelkes gate.
Området de hadde flyttet til kalte familien spøkefullt for «Kebab-Heaven», på grunn av de mange kebab-spisestedene i området.
I klassen var sønnen én av fem etnisk norske, og han ble også venner med flere ikke-vestlige elever.
Hun sier det var mye positivt ved skolen, men at sønnen etter hvert kom hjem fullstendig utslitt.
– Det var fryktelig vanskelig når sønnen min kom hjem med mageknipe og hodepine. Han fortalte at han ikke fikk arbeidsro i timene, at norskkunnskapene var dårlige, og han opplevde at medelevene gjorde hærverk. Han reagerte på hvordan flere av guttene behandlet og snakket nedsettende om jentene. Han var helt fortvilet da han kom hjem, sier Kallestein.
Dermed ble valget enkelt for familien.
– Vi måtte skifte skole. Jeg kunne ikke gjøre ham til et sosialt eksperiment fordi jeg selv står for et flerkulturelt samfunn. Jeg kunne ikke si ok, her må du bite tennene sammen.
- LES OGSÅ: «Hvit flukt» i ferd med å snu på Oslo-skole
- LES OGSÅ: Derfor tror vi på Tøyen
– Bør ha en dialog om klassekulturene
Kallesteins teori er at sammensetningen av elevene ved Hersleb skole var lite gjennomtenkt, og at elevene ofte bare hadde en ting til felles: At de var fra ikke-etnisk norske kulturer.
– Man kan ikke bare lempe folk med så ulike bakgrunner sammen og tenke at dette går problemfritt og at de har mye til felles bare fordi de deler det å ikke være etnisk norske, sier Kallestein.
– Kanskje vi skal tørre å ha en dialog om det? Hva synes en somalisk mor? Hvilket skolemiljø vil hun at sønnen skal ta del i? Dette er noe vi må ta tak i med en positiv tilnærming slik at det ikke blir enda et eksempel på fremmedhat, sier hun.
Kallestein sier hun veldig godt forstår kronikk-forfatter Tonje Tornes som ønsker at sønnen skal begynne på Tøyen skole.
– Men foreldre bør tenke at det ikke alltid er så rosenrødt som man tror. De må ikke føle det som et nederlag dersom det ikke går slik de hadde håpet, sier Kallestein.
- LES OGSÅ: Mener skolen må gjøre som Tøyen
- LES OGSÅ: Forsker tviler på Tøyen-tiltak
– Skolen hadde store utfordringer
I 2011 ble Hersleb skole lagt ned etter asbestfunn, og tilbudene ble flyttet til Frydenberg skole. Skolen hadde før nedleggelsen rundt 290 elever, og cirka 90 prosent av elevene hadde minoritetsbakgrunn. Skolen ble gjenåpnet ved skolestart i år, og er nå en videregående skole.
Tidligere rektor Halvor Holm ved Hersleb ungdomsskole sier at ungdomsskolen hadde store utfordringer.
– Det var svake resultater i norsk og matematikk, og det var en skole hvor det ikke var et godt nok arbeidsmiljø. Elevundersøkelser viste at elevene synes det var mer støy ved Hersleb enn på andre skoler i Oslo. Det ble gjort tiltak for å bøte på dette, og da kunne vi se en bedring. Men det var fremdeles et stykke å gå, sier Holm til NRK.
Han tror årsaken til utfordringene ved skolen var sammensatt.
– Det er en blanding av mange elementer. Det kan være at det er en for stor andel av elever med særskilte behov, og det handler også om hvordan skolen håndterer utfordringene, sier Holm.
Ifølge Holm ble det satt i gang et omfattende adferdshåndteringssystem som ga effekt med tanke på ro og orden.
– Ledelsen var alltid tilgjengelig og det var klare og tydelige regler og klare konsekvenser, sier Holm.
Den tidligere rektoren bekrefter at det skjedde herværk på skolen.
– Hærverk er et problem ved flere ungdomsskoler, men det er mulig at vi så noe mer av det ved Hersleb. Det henger ofte sammen med arbeidsmiljøet på skolen, sier Holm.
– Valgte flere etnisk norske elever å bytte skole?
– Vi så ikke det ofte. Det er fritt skolevalg i Oslo og da er det sånn at man kan bytte skoler hvis man ikke er fornøyd. Det vi så var at flere elever med norsk-etnisk bakgrunn søkte seg vekk før de fikk startet på skolen, sier Holm.
