Månefisk i Oslofjorden

Hopp til innhold

– Det var Bjørn Stubne som kjørte båten som først så den, forteller Edward Smith.

De tre er med i den ideelle organisasjonen Project Baseline, der de frivillig kartlegger undervannsmiljøet. Da de var på vei tilbake fra et dykk, dukket finnen opp i vannet mellom vraket av DS Edith og Svestad.

– Han sa, «var ikke det en månefisk», og bråsnudde båten. Jeg er imponert over at han klarte å se den, sier Bjørn Opperud.

– Jeg tok rattet og sirklet rundt fisken med båten, mens han tok undervannskameraet og hoppet i vannet. Edward filmet fra båten, sier Opperud.

Han anslår at fisken var ca. en halvmeter lang.

– Jeg kan ikke så mye om adferden til månefisk, men vi var usikre på om den var skadet. Den svømte rundt i overflaten, og når Bjørn bevegde seg mot den, svømte den bare sakte videre. Hvis han lå helt stille, kom den mot ham. Den var i hvert fall ikke redd, sier Opperud.

– Jeg aner ikke om den skulle svømme rundt sånn, eller om den var litt medtatt. Men den så ikke helt frisk ut, sier Smith.

Les også: Fikk sjelden månefisk i garnet

– Må ha litt flaks

– Månefisken svømmer ikke som vanlig fisk, og hvis man ikke har sett den før ser det ganske uvanlig ut. Men den er antatt å være en ganske god svømmer, sier Fredrik Myhre, leder for organisasjonen Hjelp Havets Haier (HHH).

Det er ikke veldig vanlig å se månefisken i våre farvann, men vi man kan gjerne se noen individer på sensommeren og tidlig høst. Men man må ha litt flaks hvis man skal se den.

Myhre forteller at det kan være flere grunner til at det oftere kommer rapporter om månefisk i Norge.

– Det har ikke vært vanlig å ha månefisk i norske farvann, og tidligere trodde man at den hadde forvillet seg hit med Golfstrømmen. Havtemperaturen har blitt varmere over tid, og det kan resultere i at vi kommer til å se månefisken, og arter som sverdfisk og blåhai, her oftere.

– Samtidig kan det også hende at det egentlig ikke er flere månefisk nå enn før, men at flere mennesker er observante og kjenner dem igjen. Det har blitt skrevet mer om månefisk i media de senere årene, så folk kan også ha fått mer kunnskap. Men dette blir bare spekulasjoner, det kan også hende at bestanden har økt litt, sier Myhre.

Månefisken disse dykkerne møtte på virker ikke spesielt sky?

– Jeg tror ikke den ser på mennesker som noen trussel. Den har neppe sett så mange før, og er kanskje nysgjerrig. Det er mange fiskearter som kommer tett på for å undersøke folk i havet, så det er ikke umulig.

Les også: Einar fanget månefisk med bare hendene

Artikkelen forsetter under bildet.

– En av de merkeligste fiskene

Én av grunnene til at folk legger godt merke til månefisken, er det uvanlige utseendet. Den er cirka like høy som den er lang. I tillegg trives den godt i vannskorpa, forteller Myhre.

– Månefisken har en veldig spennende kroppsfasong med to store, tydelige «svømmefinner», ryggfinnen over og gattfinnen under, som de slår med. De kan svømme både vertikalt og horisontalt, og er en av de merkeligste fiskene vi har. Den er også den tyngste beinfisken i verden, og kan veie over to tonn.

– En ting som er ganske spesielt med månefisken er at den kan inngå et gjensidig fordelsforhold med et dyr som ikke lever i havet. Mange har kanskje hørt om rensefisk som har rensestasjoner. Hit da kommer fisk for å bli renset for parasitter av småfisk og reker. Månefisken kan derimot ha dette forholdet med måker eller andre sjøfugler. Da legger den seg i vannflaten horisontalt, og måkene kan plukke løs parasitter, forteller Myhre.