Hopp til innhold

Løvene laget av drapsmann

Med steintung ro vokter de over Stortinget. I 1865 ble løvene hogd ut i Nordmarkitt av en dømt morder, på Akershus slaveri.

En av løvene på Løvebakken

Løvene som står på Løvebakken ble laget i løpet av tre måneder i 1865.

Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpix

Gulbrand Eriksen Mørstad ble født i Valdres, gjorde seg til morder i Bergen, og skapte historie i Oslo.

Patricia Haeck i Riksarkivet

Patricia Haeck er rådgiver i seksjon for formidling hos Riksarkivet.

Foto: Patricia Haeck

– Han ble født i 1833, på gården Søre Mørstad. Han kom fra fattige kår, med en småkriminell far, forteller Patricia Haeck i Riksarkivet.

Gulbrand giftet seg med Ingeborg Olsdatter og fikk en sønn.

– Han likte godt å arbeide med treskjæring, og lage slirer og sånt, men trivdes dårlig som bonde, sier Haeck.

I dårlig selskap

Dermed søkte han lykken i Bergen. Han reiste dit uten familien, og kom etter eget utsagn, i dårlig selskap:

– Ulykkeligvis kom jeg i Logis hos en Mand, som, hvilket jeg først senere erfarede, var en gjentagende straffet, udlært Forbryder og ung og uerfaren som jeg var, lod jeg mig desværre af ham forlede til, i Forening med ham, at forfærdige nogle falske Markstykker.

Mannen Gulbrand snakker om er Knut Offerdalen. Sammen lager de falske penger.

14 knivstikk

Det ender med at Offerdalen presser Mørstad for penger, for ikke å angi han til politiet. Gulbrand blir bedt om å betale han 100 spesidaler.

– Dette vilde jeg ikke, og da han vedblivende overhang mig med disse Forlangender og Trudsler, fattede jeg tilsidst den skrækkelige Beslutning
at tage ham afdage og begikk saaledes den frygtelige Gjerning
.

Gulbrand dreper Knut med 14 knivstikk, og skar deretter strupen over på han.

Slaveriet på Akershus festning

Gulbrand startet på snekkerverkstedet. Bildet er tatt på Akershus slaveri rundt 1895.

Foto: Byhistorisk samling / Oslo museum

Høyesterett dømmer han til livsvarig fengsel i 1856, for «Falskmynteri, Røveri og Mord». Straffen skal sones med livsvarig straffarbeid på Akershus slaveri.

Løvene blir til

– I papirene kan vi lese at han først ble satt til arbeid som treskjærer, og der fikk han meget godt i oppførsel.

Etterhvert kom Gulbrand i lære hos billedkunster Christopher Borch.

Christopher Borch

Billedkunstner Christopher Borch

Foto: Klem, Fredrik Johannes Gottfried / Oslo Museum

– Borch tegnet løvene, og Gulbrand ble sammen med medfangen Sivert satt til å hugge ut løvene i Normarkitt. Etter sigende skal de bare ha brukt tre måneder på jobben.

De sto ferdige til Stortingets åpning i 1866, og ble Oslos første utendørs statuer. Der de står utenfor Stortinget, har de gitt nasjonalforsamlingen kallenavnet «Løvebakken»

Benådes

– I sagnet om Gulbrand og løvene, heter det at han benådes på grunn av sitt gode arbeid med stortingsløvene. Men vi finner ikke noe om dette i papirene, forteller Patricia Haeck.

Gulbrand søkte fire ganger om å bli benådet, og det er fra en av disse søknadene vi har hans egne ord. I 1873 skriver han:

– Under mit Ophold her i Strafanstalten har jeg faaet Anledning til at uddanne mig i Træskjæring, Gravering, Tegning og Modellering, tildels,-for nogle Aar tilbage – under godhetsfuld Veiledning af Herr Billedhugger Borch. (...),saa har jeg erhvervet adskillig Færdighed og Erfaring. Idet jeg saaledes nærer sikkert Haab om, med Guds naadige Hjælp, at kunne forskaffe mig, samt min Kone og Søn en sorgfri stilling ved ærlig Arbeide

Flyttet til Grünerløkka

Gulbrand ble benådet i 1873, etter å ha sonet i 17 år. Kona Ingeborg tar han inn i varmen igjen. Og sammen med sønnen bor de i en liten leilighet på Grünerløkka, i Thorvald Meyersgate 73. Men Ingeborg døde, og Gulbrand søkte lykken i Amerika.

Der giftet han seg på ny, arbeidet som urmaker i Chicago, og døde av tuberkolose i 1888.

Da løvene foran Stortinget fortsatt var unge

En av løvene, da de fremdeles var unge. Bildet er tatt en gang mellom 1863 og 1883

Foto: Byhistorisk samling / Oslo Museum