Leidulf Mydland – 5. juni

Få steder i byen har så mange ulike kulturminner samlet på et lite område som Hovedøya. Øya har en rik og spennende historie, langt mer enn klosterruinen, og mye er ukjent for folk flest. –Her er et stort uutnyttet potensiale, sier antikvar Leidulv Mydland hos byantikvaren. Han er dagens gjest hos lunsjvert Kalle Turkerud.

Fakta

LYD OG VIDEO  Lyd Video

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

  • Hør dagens lunsjintervju her.  
  • Alle lunsjgjestene
  • Lunsjgjester M

Først kom klosteret. Så kom alle de militære bygningene og installasjonene, og et stort båtbyggeri. Senere har friluftsaktivitetene rådd grunnen, med store badeanlegg og badebåter i skytteltrafikk. Alt dette har gjort øya rik på kulturminner som skjuler en rik og spennende historie.

I dag er øya en fredet plett, men det kunne vært annerledes; Det ble heldigvis aldri noe tivoli på Hovedøya,

men planene var der. Industri, flyplass og boligbygging har vi også sluppet. Idag kan vi nyte øya som den grønne perlen den er, men det kreves mye jobbing for å verne og restaurere kulturminnene.

Antikvar Leidulv Mydland har i mange år hatt ansvaret for restaurering og konservering av klosterruinen og

brenner for Hovedøya og dens spennende kulturmiljø.

Siste videoer

Strekningen på rv. 4 mellom Sinsenkrysset og Bjerke en verneverdig firefelts vei. Det skaper problemer for ny trikketrasé til Tonsenhagen.
Christopher Nielsen stiller for første gang ut på Henie-Onstad Kunstsenter på Høvikodden.
Folketeateret setter opp de tre musketerer.

Flere nyheter

Se flere tv-saker

Fredag 24. oktober er det klart for premiere på dokumentarfilmen Bjørnøya, et eventyr om tre brødre som følger drømmen om å reise til verdens ytterkant, for å surfe, leke og finne hverandre. Wegge-brødrene er også blant landets fremste utøvere innen ekstremsport og tirsdag 21. oktober viste gutta frem sine kunster og går på line over Youngstorget
Regjeringen gjør ingen ting for å stoppe ødeleggelse av torvmyrer i Norge, men bruker milliarder av kroner på å bevare slike myrområder i regnskogene i Indonesia og Malaysia.
Danserne i Nasjonalballetten er vante til raske trinn med hopp og sprett, men DENNE gangen skal alt gjøres så sakte som mulig. Balletten "Last Touch First" er nemlig i "slow motion".