Julegrana er felt

Årets julegran er nummer 67 i rekka. Gaven til London er en takk fra Oslos innbyggere for hjelp og støtte under andre verdenskrig

Mer enn et tre

Årets julegran stod nord for Tryvannstua i Nordmarka frem til klokken 10.30 tirsdag formiddag. Da var tiden endelig inne for at det stolte treet skulle felles.

Tradisjonen er at Oslos ordfører inviterer til trefellingsseremoni, og i år var intet unntak.

For ordfører Fabian Stang er julegrana mer enn et tre. Det er et symbol som gjør det lettere å forklare barn om vennskapsbånd som ble knyttet under krigen.

– Å hugge London-treet er en stor begivenhet hvert år. Jeg er opptatt av at barna som deltar på dette skjønner verdien av vennskap. Når vi forklarer barna om krigen, er det ikke alltid de forstår det. Men dette treet er et uttrykk for vennskap og hva engelskmennene gjorde for oss da vi trengte hjelp, sier Stang.

Londons ordfører grep saga

Blant Fabian Stangs gjester var både Lord Mayor of Westminster, Councillor Sarah Richardson, og den britiske ambassadøren til Norge, Jane Owen.

Richardson, som er en av Londons tre ordførere, hjalp selv til med på å hugge treet. Sammen med Oslos ordfører og flere barn grep hun saga.

Som alltid var det ikke noe krav om tittel for å være med. Alle som vil er velkomne til å delta.

Bymiljøetaten, som er ansvarlig for å holde tradisjonen i hevd, stod for enkel servering og skogkaffe. I år bidro i tillegg elever fra Svenstuen skole med sang.

Gren-sesprengende krav

Det er ikke bare bare for en gran å kvalifisere seg som gave til Londonfolket.

Årets vinnerutgave, som er nummer 67 i rekka, er omtrent 55 år gammelt og om lag 24 meter høyt.

Men reisen fra å være et lite skudd i Norge til vakker julegran på Trafalgar Square i britenes hovedstad er lang.

– Våre flinke folk som jobber i skogen har valgt ut dette treet for tre til fire år siden. De hugger området rundt det utvalgte treet, slik at det skal bli grønt fra alle sider. Dette er grundig arbeid, sier ordfører Fabian Stang til NRK.

Etter dagens krav må grana for det første stå i Nordmarka, som har det beste jordsmonnet. Treet må være jevnt greinsatt, kjegleformet og smalt nok til å transporteres med både bil og båt.

Bymiljøetaten lager lister over potensielle juletrær og kandidatene får så ekstra pleie. Dette betyr at andre trær som vokser rundt utvalgte kandidater felles for å skape bedre lysforhold og ikke minst rotforhold.

Fristilling kan skje når treet er bare 3-4 meter. Fristilling innebærer at man reduserer treets konkurranse med blant annet hogst, gradvis tynning for å forhindre lyssjokk og at man skjøtter det jevnlig blant annet med gjødsling. Dette gjøres for å skape en mer mettet grønnfarge og tettere barmengde, men selv da vil kun 1 av 20 trær være egnet.

En julegran må dessuten stå i nærheten av en vei, slik at spesialbiler kommer til for å hente treet.