Under stortingsvalget blir velgerne tilbudt muligheten å endre på stemmeseddelen. Hensikten er at vanlige velgere skal få påvirke hvem i partiet som får stortingsplass.
- LES OGSÅ: Alt om Storingsvalget 2013
- LES OGSÅ: Fabian Stang: Full krise i stemmesystemet
Dermed kan du stryke kandidater fra listen som man mener ikke fortjener å stå der.
Khamshajiny Gunaratnam var Stortingskandidat nummer 14 på Oslo Arbeiderparti sin liste, men samtidig blant dem som fikk flest strykninger av velgerne.
Foto: Anne Linn Ensby / NRKSer man bort ifra de store partienes mest kjente og profilerte politikere, fikk kandidatene med flerkulturelt navn langt flere strykninger enn resten.
– Vi ser en tendens til at kandidater med minoritetsbakgrunn blir strøket oftere enn andre, sier Khamshajiny Gunaratnam.
Hun var stortingskandidat nummer 14 på Oslo Arbeiderparti sin liste, men samtidig blant dem som fikk flest strykninger av velgerne.
– Det er veldig synd dersom noen har strøket mitt navn fordi de ikke klarer å uttale navnet mitt, sier Gunaratnam.
Ikke overrasket
En annen kandidat med innvandrerbakgrunn er Himanshi Gulati. Han var nummer fire på Frp Akershus sin kandidatliste, og fikk 1084 strykninger.
Det er klart flest, etter førstekandidat Kari Kjos som fikk 698.
– Det er en trend som man ser i flere partier. Jeg håper velgerne vurderer kandidatene ut fra hva de står for og ikke bare navnet, sier Gulati.
Valgforsker ved Universitetet i Bergen Frank Aarebrot er ikke overrasket over at politikere med etnisk minoritetsbakgrunn havner høyt på stryklisten.
– Det er nok et uttrykk for en utlendingsskepsis som ligger i folk.
Valgforsker ved Universitetet i Bergen Frank Aarebrot er ikke overrasket over at politikere med fremmedkulturell bakgrunn ofte blir strøket.
Foto: Åge Algerøy / NRK– Den gjelder ikke bare FrP-velgere, men også andre partiers velgere. Og det er kanskje det mest interessante. Dette gjelder også folk som har stemt på partier med langt mer liberal integreringspolitikk enn Frp.
Dersom strykningene fra velgerne skal få konsekvenser for en kandidat, må antallet være høyere enn halvparten avgitte stemmer til partiet.
- LES OGSÅ: – Å stryke kandidater har liten effekt
- LES OGSÅ: Vanskelig sammarbeid om innvandring
– Det betyr at et urealistisk stort antall mennesker må stryke en kandidat dersom det skal få noen innflytelse på resultatet.
Han mener strykninger først og fremst er et uttrykk for at velgeren ikke forstår valgordningen.
– Dersom man forestiller seg at fremmedskepsis har sammenheng med lav utdanning, har nok også det å forstå valgordningen det samme. Det ligger nok en viss sammenheng mellom de to tingene der, fortsetter valgforskeren.
Optimistisk
Mudassar Kapur ble valgt inn på Stortinget som Oslo Høyres femte kandidat, og fikk samtidig flest strykninger av velgerne på Høyres liste.
- LES OGSÅ: – Foretrekker norske arbeidstakere
De neste fire årene vil han jobbe for å avkrefte skepsisen fra de over 2200 velgerne som strøk ham.
– Jeg tror folk med tiden vil vende seg til politikere med minoritetsbakgrunn. Jeg er optimist, sier stortingspolitiker Kapur.
