Det viser en ny studie gjort av forskere i Norge og seks andre europeiske land. Det er den første tverrnasjonal europeiske undersøkelsen av vekt, fysisk aktivitet og kosthold blant barn mellom ti og tolv år, sett i forhold til etnisitet. Totalt deltok 7000 familier i studien.
- Les også:
- Les også:
I følge studien er det flere årsaker til forskjellene. Generelt viser studien at barn i innvandrerfamilier drikker mer sukkerrike drikker, oftere dropper frokosten og er mindre fysisk aktive sammenlignet med nasjonalt-etniske barn.
Like aktive, men dårligere kosthold
I Norge bruker innvandrerbarna like mye tid på tv, data og fysisk aktivitet som etnisk norske barn. Men når det kommer til kostholdet, er det verre.
– De drikker mer sukkerholdig drikke, og så hopper de oftere over frokosten, sier Nanna Lien.
Hun er forsker ved avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og har vært med på å lage studien.
Og hvor mye er for mye brus?
– For eksempel så viser tallene for barna i familiene hvor det snakkes et annet språk enn norsk hjemme at de drakk 2,2 dl mer sukkerrike drikker dagen før undersøkelsen enn etnisk norske barn. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men med 5,7 dl mot 3,5 dl er dette nesten dobbelt så mye og i løpet av et år kan forskjellen utgjøre hele 80 liter brus, sier Lien.
Livsstilssykdommer
Og konsekvensene av for mye sukker, kan lett følge barna inn i voksenlivet.
– Har du først blitt overvektig er det vanskelig å miste vekten igjen, derfor er det så viktig å forebygge overvekt. Og har du først blitt overvektig øker det risikoen for andre livsstilssykdommer, som diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer, sier Lien.
- Les også:
- Les også:
Må få mer informasjon
– Dette viser at det er en sårbar gruppe som ikke har tilgang til den informasjonen som alle vi andre kanskje har fått, sier Lien.
Bernadette Kumar, direktør i Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse, er enig i at informasjon må bli lettere tilgjengelig.
– Jeg tror det er flere ting som må gjøres. Det ene er at informasjonen må være lett tilgjengelig, og den må være på steder hvor innvandrere er, på fellesarenaer som barnehager og skoler. Og så må ikke informasjon bare oversettes, man må også fortelle om konsekvensene, sier Kumar.
- Les også:
