Hopp til innhold

Her bygges Oslos Champs-Élysées

Barcelona har Las Ramblas, Paris Champs-Élysées. I Oslo får vi Eufemias gate, oppkalt etter en glemt dronning.

Står du på Oslo S om to år og spaserer ned mot Operaen, passerer du den splitter nye dronning Eufemias gate. Nå er gata en byggeplass og det som var Norges største veikryss, Bispelokket, er delvis revet ned.

Da Eufemia levde sto området under vann, og det tok en hel dag å gå fra Akershus festning bort til byen. Derfor tok man ofte båten fatt for å ta seg fra festningen til det vi nå kaller Middelalderbyen.

dronning Eufemias gate pr. 16.09 2012
Foto: Elin Martinsen / NRK

Eufemia har vært død i 700 år

Eufemia ble hentet fra Tyskland for å gifte seg inn i den norske kongefamilien i 1299. Samme år blir Håkon V og Eufemia kronet til Norges konge og dronning.

Hodeskallen hennes ligger vanligvis på Akershus festning. I vinter ble den tatt opp til Anatomisk institutt for ettersyn og nye undersøkelser.

Per Holck er professor emeritus og når han ikke underviser, forsker han på gamle hodeskaller og hjelper politiet med å identifisere og bygge opp fjes i drapssaker.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Rekonstruksjon av Eufemia

Per Holck har rekonstruert Eufemias ansikt basert på hodeskallen.

Foto: Per Holck

Da Holck skulle bygge opp Eufemia manglet han underkjeven til å modellere på. Han fant frem en annen kvinnes underkjeve, den passet helt perfekt i kjevefestet til selve skallen til Eufemia.

Per Holck
Foto: Elin Martinsen / NRK

– Det er grunn til å tro at kjeven har vært temmelig lik. Hvis Eufemias kjeve hadde vært kraftigere, ville den lånte kjeven ikke passet i skallen.

Det Holck er usikker på er hvor mye Eufemias haketipp stakk ut. Når det gjelder nesen kan han vite mye ved å følge kurvene på det beinet som eksisterer. Ører vet man ingenting om, heller ikke lepper. Eufemia har ikke vært tykk.

Svake muskelfester

Av muskelfestene i nakken kan Holck vite at Eufemia har vært en spebygd kvinne med anlegg for lite muskler. Nakkemusklene reflekterer de andre musklene. Og en kvinne av hennes stand brukte heller ikke musklene sine mye.

Dronning Eufemias skalle

Da Per Holck hentet ut Eufemias skall fra veggen i Akershus Festning i vinter gjorde han en C14-datering som underbygget at dette er Eufemia.

Foto: Anne Winterthun / Riksantikvaren

Hun brukte ikke tannpirker, slik f.eks den yngste av Oseberg-kvinnene gjorde. Tannsten var veldig vanlig i middelalderen. Men noe tannpleie har hun hatt, sier Per Holck. Hun kan ha gnidd salt på tennene, det var en vanlig metode.

Tennene til dronning Eufemia var lite slitt, hun har fått fin kost. Holck har sett tenner til middelalder-toåringer som har hatt slitt emalje, slik 30-åringer i vårt samfunn kan ha det. Men så gnager vi lite tørket kjøtt og fisk nå for tiden.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Et avlangt trafikk-knutepunkt

Gaten til dronning Eufemias skal gå fra Prinsens gate i Kvadraturen til Gamlebyen. Den blir 43,2 meter bred og på disse 43 meterne og 20 centimeterne skal det være trikketrasé, kollektivfelt, kjørefelt for bil, sykkelfelt og fortau - i begge retninger.

Det nordlige fortauet blir det mest solfylte og derfor blir det også det bredeste. Solsidefortauet blir 9.5 meter bredt, og det mer skyggefulle sørsidefortauet blir 6,2 meter bredt.

Rikke Brouer-Wangen

Rikke Brouer-Wangen

Foto: Statens Vegvesen

– Vi vil gjøre gata til et fint sted å ferdes. Men vi snakker om den som en praktgate, ingen park. Dronning Eufemias gate er et avlangt kollektivknutepunkt, sier Rikke Brouer-Wangen, Statens Vegvesen.

Men hvorfor skal det gå biler i gata? Kan ikke alle bilene gå i tunnelen under? Nei, det kan de ikke, sier Rikke Brouer-Wangen. Men det blir adskillig færre biler enn det er nå. Mens Bispelokket var i drift gikk det 100.000 biler i området.

  • Etter senketunnelen kom går det 40.000 biler i døgnet
  • Når gata blir ferdig er bilene redusert til 10.000 i døgnet

– Når du kommer sydfra, fra Mosseveien blir dronning Eufemias gate den nye adkomsten til Oslo sentrum, sier Rikke Brouer-Wangen.

Grov frem et par hundre hodeskaller

Da Per Holck var student i starten av 60-årene hadde han sommerjobb i middelalderruinene. Han var med på å grave frem et par hundre hodeskaller.

I 1975 skrev han en artikkel i St. Hallvard om at han mente å ha lokalisert dronning Eufemia og kong Håkon V og dermed foreslo Akershus Festnings venner at de skulle legges inn i veggen. Og der ligger de nå, i et skrin bak denne plaketten.

Artikkelen fortsetter under bildet

Plaketten foran skallene til Eufemia og Håkon
Foto: Elin Martinsen / NRK

– Skrinet har lufteventiler formet som to kroner. Ventilene er til for at det ikke skal oppstå mugg. Det er det vi er redd for. Mugg destruerer bein. Derfor etterser vi skallene av og til, sier Holck.

Det var det Holck gjorde i vinter. Skallene til Eufemia og Håkon var i god stand. Og mens de først var ute gjorde han flere undersøkelser.

Holck har funnet noen krystaller i en fure på innsiden av Eufemias skalle. De kan komme fra en hjernehinnebetennelse eller for eksempel en svulst. Vi vet ikke hva hun døde av.

Artikkelen fortsetter under bildet

Her skal Eufemias gate gå
Foto: Statens Vegvesen

Blir gata koselig nok?

Therese Staal Brekke
Foto: Norsk Form

Therese Staal Brekke er arkitekt hos Norsk Form og mener det er vanskelig å forutsi hvordan gaten kommer til å virke, men at den har noen grunnleggende problemer. F.eks har den ingen skikkelig begynnelse og slutt.

Mens Karl Johan har Slottet og Oslo S som endepunkter, er Dronning Eufemias gate en bred forlengelse av Prinsens gate og den ender i en holdeplass for trikk og buss ved et mulig nytt kulturhistorisk museum i Bjørvika.

– Gata er heller ikke et naturlig mål. Det er nok flere som kommer til å krysse den enn det som kommer til å oppholde seg der, sier Staal Brekke.

Dronning Eufemias gate blir for bred og ryddig til at folk kommer til å rusle i gaten og lage det vi ser for oss som et hyggelig byliv, mener Staal Brekke.

Riktignok mener hun Vegvesenet har gjort en god jobb med beplantning siden omkampen i 2008 da fortauene på solsiden ble bredere, men nei. Det blir for ryddig med én sektor for hvert fremkomstmiddel. Hun peker på Bogstadveien som kontrast.

– Bogstadveien er trang, med smale fortau, men folk elsker den likevel. Eufemias gate er for programmert, det må være litt uorden for at folk skal trives. Champs-Élysées i Paris er ikke lun, den er flott men den passer ikke i Oslo, sier Staal Brekke.

Forstår skepsisen

På begge sider av Dronning Eufemias gate blir det boliger i tillegg til kontorer. Inngangspartiene til disse er i stor grad trukket inn i sidegatene, slik at det blir bedre plass til restauranter og caféer ut mot Eufemias gate.

Thor Thoeneie i Oslo S Utvikling forstår skepsisen fordi gata er særdeles bred fordi alle skal ha plass i den.

Thor Thoeneie

Thor Thoeneie

Foto: OSU

– Vi er veldig klar over det Norsk Form peker på. Men mange gående og syklende lager liv og røre. Bare på gangbrua over togskinnene vil det gå 15.000 mennesker i døgnet.

  • Det blir 20.000 arbeidsplasser i Bjørvika
  • Det blir 5.000 boliger
  • 45 butikker og bevertningssteder bare i Barcode (nordsiden av gata)

Trikken fra Ekeberg skifter trasé fra Schweigaardsgate til dronning Eufemias gate. Og for at vi ikke skal gå ut i trikketraséen blir det plantet trær som gjerde.

Artikkelen fortsetter under bildet

Tverrsnitt
Foto: Statens vegvesen

Mange vil ha besøkt Middelalderbyen i ærend av å være på Øyafestivalen. Og la oss ta det på den måten. Hvis du står foran den scenen som pleier hete Enga, har du ruinene av Mariakirken på venstre hånd. Det var der Eufemia ble begravd sammen med mannen sin kong Håkon V og faren Wizlaw II.

Butt i butt ruin-messig ligger Kongsgården. Det kan tenkes at det var der Eufemia bodde. Eller det kan tenkes hun bodde på Akershus festning. Det vet man ikke sikkert. Men det er helt sikkert at det var et festningsanlegg som het Akershus da hun signerte et gave- og priviliegebrev i juni 1300 før hun skulle på felttog til Danmark.

Graven til Eufemia og Håkon

I graven foran lå Eufemia og Håkon, mens far Wizlaw lå under det buede velvet bak. Nå er gravområdet fylt med jord, mens vi fortsatt kan se de høyeste murene over bakkenivå.

Foto: Riksantikvaren

Var Eufemia forelsket i svenske Erik?

Historieforsking kan også minne om sladderspredning, på den måten at det man tenker i øyeblikket blir farget av det man tror fra før, og historier som overleveres beholder ikke alltid fakta helt inntakt på veien.

Stemmer det virkelig at Eufemia ble så begeistret for sin kommende svigersønn Erik at hun bestilte viser til ære for ham?

Før Eufemia ble gift med Håkon hadde han vært på utkikk etter kone en stund. Først hadde det vært snakk om en engelsk prinsesse. Da kunne Norge fått fatt i Skottland.

Etter også å ha prøvd seg på Frankrike, ble det tyske Eufemia og den mektige svigerfar Wizlaw. Det var en plan laget med makt for øye, vi ville ha mer innpass i Østersjø-området.

Paret Eufemia og Håkon var knapt ferdige med å gifte seg og få sitt eneste barn Ingebjørg før datteren av politiske grunner ble lovt vekk til svenske Erik.

Henriette Mikkelsen Hoel
Foto: Elin Martinsen / NRK

Historiker Henriette Mikkelsen Hoel mener ryktene om Eufemias forelskelse i den kommende svigersønnen Erik er morsomme, men ikke på helt trygg grunn. Historien stammer fra et juleselskap i 1302 der Erik var på besøk hos sin forlovede, ettåringen Ingebjørg.

Erikssagaen ble skrevet 20 år etter julebesøket og teksten bygger opp Erik, mens Eufemia mottok ham som best hun kunne, med søte ord og rød om munne.

– Men det var dette som var høvisk måte å ta i mot gjester på for en dronning med høytysk bakgrunn som Eufemia. I de kretsene hilste man belevent, litt mer blomstrende, sier Henriette Mikkelsen Hoel.

I oktober skal hun til Stockholm på Eufemiakonferanse og legge frem en ny teori om dronningrollen til Eufemia. Hun går i rette med tidligere historikere som har tolket Eufemia som å bare sverme litt for svenske Erik.

– Men det kan like gjerne tenkes at hun fikk lagd visene som en diplomatisk gest til Sverige, ikke for Eriks skyld.

De tyske Welferne

Prins Ernst August, Caroline av Monacos mann, er en av de foreløpig siste gjenlevende Welferne. Eufemias mor Agnes var av samme slekt. Dette er en tung tysk adelig familie med penger, makt og kultur.

Welfernes stamtavle.

– I Welfernes tradisjon sto litteratur ekstremt sterkt. Moren underviste selv sine døtre. Det var ikke så mange kvinner som leste latin, derfor fikk mødre oversatt bøker til det språket datteren skulle giftes inn i, sier Mikkelsen Hoel.

Og slik kan det være at Eufemia jobbet, gjennom datteren, for det langsiktige forholdet Norge skulle ha til Sverige.

Nå er Eufemia og Håkon på plass igjen i veggen på Akershus festning. Eufemias far Wizlaw ligger i eske i kjelleren på Anatomisk institutt.

Les mer om Eufemia på Middelaldernett

Eufemia og Håkon, fotografert i 1982

Eufemia og Håkon, fotografert i 1982

Foto: Anne Winterthun / Riksantikvaren
Akershus festning, Eufemias mur
Foto: Elin Martinsen / NRK