I tjue år har Gunnar H. Gundersen samlet på musefeller. I dag har han en samling på nærmere 300 stykker.
– Jeg begynte å samle fordi jeg synes det var interessant å se på de forskjellige konstruksjonene.
Og musefella er så mye mer en et middel mot skadedyr, ifølge Gundersen.
Startet på skolen
Gundersen jobber til vanlig ved Høgskolen i Oslo og Akershus som professor i produktdesign.
Det var i et undervisningsopplegg for studentene at interessen ble vekket til live, da han brukte musefellene for å vise mulighetene innen design.
– Det var spennende å se hvordan de løste oppgaven, sier han.
- LES OGSÅ: Høysesong for mus og rotter
Store kulturforskjeller
På Høgskolen i Kjeller har han samlet alle musefellene. Blant dem er rapptypen, den mest tradisjonelle musefella som har eksistert i over hundre år og som fortsatt brukes i dag.
– Det er fascinerende at et slikt enkelt og dagligdags produkt viser kulturforskjeller og problematiserer etikkspørsmål. Ut fra fellene kan man se hva som er akseptabelt i ulike kulturer og om meningen er å drepe musa eller ikke.
Han forklarer at her i Norge er tradisjonen å drepe en mus fort og effektivt. I andre land er derimot tradisjonen en annen, en felle som er ulovlig her hjemme.
– I USA, Asia og sør i Europa er det for eksempel vanlig å bruke lim som felle. Den fungerer som fluepapir, der musa blir fanget i limet og blir sittende fast. Musa dør langsomt, sier Gundersen.
Favorittfella
En annen variant i professorens samling er en musefelle som ifølge Gundersen fungerer som en elektrisk stol.
– Når musa går inn kortslutter boksen og musa dør. Deretter blir den skjøvet den i en skuff. Denne kan fint fange flere mus på rad, forklarer han.
Men den rake motsetningen av den høyteknologisk fellen, er Gundersens egen favoritt.
– Den er fra Tunisia, og fanger musa levende, slik at man kan slippe den ut igjen. Den er mest human, sier han.