Gjemte kongens gull i Nordmarka under krigen

Historien om 9. april 1940 er godt kjent. Takket være senkingen av det tyske krigsskipet Blücher fikk kongen, kronprinsfamilien og regjeringen tid til å flykte fra hovedstaden. Dermed unngikk de å bli tatt til fange av tyskerne, slik planen var.

Tilbake sto Slottet i Oslo, fullt av verdier: Malerier, møbler og smykker. Da trådte ansatte og venner til. Mange møbler og kunstgjenstander ble gjemt i et hemmelig lager i Slottskapellet, og dronning Mauds fineste kjoler ble flyttet til Kunstindustrimuseet uten at de tyske okkupantene fikk snusen i det.

Smykker, gull og sølv havnet i Nordmarka.

– I all hemmelighet dro Carl Otto Løvenskiold til Slottet tidlig den 9. april. Der pakket tjenerne og han ned verdigjenstandene og fraktet dem langt inn i Nordmarka, forteller forfatter Sverre Grimstad, som har skrevet en rekke bøker om Nordmarka og Krokskogen.

Under vedstabelen

Løvenskiold-familien har i flere hundre år eid store deler av Nordmarka utenfor Oslo. Carl Otto Løvenskiold og hans kone var omgangsvenner med kronprinsparet, så Løvenskiold var godt kjent på Slottet.

I alt fem store kofferter havnet i godseierens bil, før han satte kursen mot Sandungen. Der ble verdigjenstandene gravd ned av Løvenskiold, skogsbestyrer Reidar Obel og Ivar Katnosa.

– Uthuset til den nybygde bestyrerboligen hadde jordgulv. Der gravde de ned alle de fem koffertene og dekket det hele med en vedstabel, forteller Grimstad.

Tilbake før kongen

De ansatte på Slottet klarte å unngå at tyskerne inntok bygningen, blant annet ved å låne ut rom til norske myndigheter som tyskerne hadde kastet ut fra ulike kontorer i Oslo. Men i 1942 ble de kastet ut da Vidkun Quisling ble ministerpresident og tok Slottet i bruk. Men gull og smykker fikk han ikke kloa i.

I fem år, mens krigen herjet i Norge, Europa og andre deler av verden, lå de kongelige juvelene nedgravd, bokstavelig talt midt i granskauen.

Da freden kom 8. mai 1945 så verdigjenstandene igjen dagens lys. Koffertene hadde gått i oppløsning, men gjenstandene ble funnet og fraktet til byen.

– De ble gjort i stand hos gullsmed David-Andersen og så satt tilbake på Slottet, forteller Grimstad. Han sier at kong Haakon muligens ble overrasket over at så mange av verdigjenstandene sto der etter krigen.

– Visste ikke kongen om denne private redningsaksjonen?

– Nei, det gjorde han nok ikke, sier Grimstad. Men i ettertid fikk Løvenskiold og Obel personlige takkebrev fra kongen. Under arbeidet med en av sine markabøker fikk Grimstad se takkebrevet hos Obels sønn, og slik ble også denne fantastiske historien kjent, mange år etter.