Det er mange muslimer som gjør seg klare til å faste fra soloppgang til solnedgang når Ramadan begynner 10. juli.
Men for diabetikere kan fasten utgjøre en helserisiko.
– Vi har erfart at det er mange som tøyer grensen for å være med på den fantastiske måneden Ramadan. Man gjør det fordi man har lyst å være med på det felleskapet, men da må man finne ut av hvordan og om hvor lurt det er å faste, og om deres helse tillater det, sier generalsekretær i Islamsk råd, Mehtab Afsar.
- Les også:
- Les også:
Afsar fraråder diabetikere å være med på fasten som i år varer rundt 20 timer om dagen. For om man er syk har man egentlig fritak.
– I Islam er det ganske klart at man ikke skal faste om helsen ikke tillater det. Så det er rett og slett ikke lov. Men man må høre med leger og fagfolk i dette tilfelle, og følge de rådene som helsepersonell gir.
– Kan føre til alvorlige komplikasjoner
Han får støtte fra Helsedirektoratet som er bekymret, og advarer mot å faste om man har diabetes.
– Det kan føre til alvorlige helsekomplikasjoner dersom de har en ukontrollert diabetes og faster over så lang tid som det er snakk om. Dersom man ikke tar medisinen sin så kan det går utover blodsukkernivået, og når man går lenge uten mat, sier fungerende helsedirektør Knut-Inge Klepp.
Under Ramadan må fastende muslimer avstå fra mat, drikke og oral medisinering. Unntaket er imidlertid om man er syk eller gravid, men mange trosser helsen og faster likevel.
– Snakk med fastlegen
Fastlege ved Stovner legesenter, Amir Chaudry, kjenner diabetikere som faster, selv om de fleste pasientene han møter lar være.
Han fraråder også diabetikere å faste, men anbefaler de som absolutt vil være med å snakke med fastlegen sin.
– De som har kronisk diabetes, og som bruker ulike medisiner og insulin, og der sykdommen har vært vanskelig regulerbar er det ikke anbefalt å faste.
– Men man kan faste dersom man veldig gjerne vil og man har en stabil diabetes?
– Ja, det er mange som gjør det. Vi informerer de om at de skal måle blodsukkeret dersom de er veldig slitne og trøtte, og anbefaler de hva slags mat de skal spise, og hvordan de skal fordele medisineringen, sier Chaudry.