Hopp til innhold

Folk vil ikke ha søndagsåpne butikker

Nordmenn flest er imot søndagsåpne butikker, viser en ny undersøkelse. Når det gjelder å kunne handle mat på søndager, er motstanden mindre. De unge er mest positive.

Grønnsakshandler

GJERNE DAGLIGVARER: Men generelt er folk negative til søndagsåpne butikker.

Foto: Edin Babic / NRK

Det er Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) som har undersøkt nordmenns holdninger til søndagsåpne butikker. Resultatet viser at de fleste synes det er helt ok at butikkene er stengt på søndager, men at de liker å ha muligheten til å handle dagligvarer.

– Vi ser at folk er blitt mer positive til muligheten til å handle dagligvarer i kiosker og små butikker, sier SIFO-forsker Randi Lavik til NRK.

Men totalt sett er likevel nordmenn imot at butikker holder åpent på søndager, med stort flertall.

En liten stikkprøve søndag ettermiddag på én av Oslos mange, små søndagsåpne dagligvarebutikker, bekrefter funnene i undersøkelsen.

– Søndagsåpne butikker? Jeg er imot, sier en mann NRK snakker med.

– Du har jo nettopp handlet her?

– Men dette er vel en kiosk mer enn en butikk.

Uenige med regjeringen

Da den nye regjeringen la frem sin erklæring sist høst, ble det klart at den går inn for søndagsåpne butikker. Dermed er regjeringen på kollisjonskurs med befolkningen. Tallene fra SIFO viser at 61 prosent av befolkningen er mot søndagsåpne butikker generelt, 31 prosent er for.

Når det kommer til spørsmålet om mat er holdningen noe mer positiv: På spørsmål om de er for eller mot søndagsåpne dagligvarebutikker er motstanden litt mindre, men likevel stor: 58 prosent er mot og 36 prosent er for muligheten til å handle mat på søndager.

Brustadbua har påvirket

SIFO-forsker Randi Lavik

MER POSITIVE: Folk er blitt mer positive til å handle matvarer på søndager, sier SIFO-forsker Randi Lavik.

Foto: SIFO/Statens institutt for forbruksforsning

Oppslutningen om søndagsåpne dagligvarebutikker har økt siden 1990-tallet. I 1996 var 69 prosent mot, 25 prosent for, mens tallene fra i år viser at tilhengerskaren har økt til 36 prosent mot 58 prosent mot.

– På 1990-tallet begynte ting å skje, da ble folk mer vant til å kunne handle dagligvarer på bensinstasjoner.

– Dessuten fikk vi "Brustadbua", der butikker under 100 kvadratmeter kunne selge dagligvarer på søndager. Det ble stor mediedebatt rundt dette, og vi tror at denne debatten har påvirket oppslutningen i positiv retning, sier Randi Lavik i SIFO.

De unge vil ha mat

Det er store forskjeller på gammel og ung når det gjelder muligheten til å kjøpe dagligvarer på søndager. De unge er mye mer positive enn de eldste.

Mens 56 prosent av folk mellom 18 og 24 år, og 47 prosent av dem mellom 25 og 39 år er for søndagsåpne dagligvarebutikker, er bare 16 prosent av folk mellom 60 og 80 år positive. Aldersgruppen 40–59 år befinner seg midt imellom: 35 prosent er positive.

Andelen positive har steget i alle aldersgrupper bortsett fra de yngste voksne, der den har sunket så vidt: I gruppen 18–24 år har andelen gått ned fra 59 prosent i 1997 til 56 prosent i år.

– Dette kan jo snu seg etter hvert. Hvis de som er unge i dag tar med seg holdningen sin når de blir eldre vil jo trenden snu og motstanden mot søndagsåpne butikker synke totalt sett, sier Randi Lavik i SIFO.

Mer selvbestemmelse

Folk har ulike begrunnelser for at de ønsker søndagsåpne butikker.

I 2014 mener 41 prosent at butikkene selv bør få bestemme når de skal holde åpent, mens denne andelen var 19 prosent i 1996. Den gang mente flertallet (52 prosent) at det viktigste var at de kunne kjøpe varer når som helst, mot 32 prosent i dag.

– Noen er også imot fordi de mener at butikkene er så lenge åpne på hverdager at det ikke er nødvendig med søndagsåpent, sier Lavik.

At en skal holde hviledagen hellig er ikke lenger så viktig.

– I dag er det viktigere for folk at butikkansatte kan ha fri på søndager, sier Randi Lavik i SIFO.