Disse reglene må du kunne før du kjører ståhjuling

Ståhjulingen er ikke bare et leketøy og regnes i dag som en motorvogn. Derfor må man også forholde seg til et større regelverk når man tar i bruk kjøretøyet.

– Det stilles både krav til fører og kjøretøy, og man må forholde seg til trafikkreglene i likhet med andre trafikanter, sier Kurt Ottesen, rådgiver hos Statens vegvesen.

• Les også: Norges første ståhjulingtyveri
• Les også: Norsk flyplass får ståhjulinger

Kan kjøre i 50-sone

I dag må man være minst 16 år for å bruke ståhjulingen, men man trenger ingen opplæring i å bruke kjøretøyet. Likevel anbefaler Statens vegvesen alle nye brukere å bli godt kjent med tohjulingen før man kjører ut på veien.

– Vi anbefaler å øve på et avgrenset område før man kjører ut i trafikken. Både den vanlige promillegrensen på 0,2 og bruk av mobiltelefon i bil gjelder for ståhjulingen, sier Ottesen.

Man trenger ikke å bruke hjelm når man bruker ståhjulingen, men den må være utstyrt med ringe- eller signalklokke og front- og baklys. Kjøretøyet sammenliknes med en sykkel og må derfor følge de samme reglene, med noen få unntak.

Ståhjulingen kan for eksempel ikke kjøre i en gate der det er forbudt for motorvogner å kjøre, selv om det skiltet at sykler kan kjøre der.

Tohjulingen har topphastighet på 20 km/t og kan både kjøre på fortau, på gangveier og i sykkelfelt hvis det er få fotgjengere eller syklister. Man kan også kjøre på veier med fartsgrense inntil 60 km/t.

I gågater har man ikke lov å kjøre raskere enn 6 km/t, og det er ikke lov å bruke tohjulingen på private veier eller utmark med motorvogn forbud.

Som hard trafikant kan man straffes ved bøter eller i verste fall fengselsstraff ved brudd på reglene.

Se alle kravene til Statens Vegvesens for bruk av ståhjulinger her.

Saken fortsetter under bildet.

Konflikt på veiene

Det nye kjøretøyet er omdiskutert, og Trygg Trafikk er skeptiske til at ståhjulingen får kjøre på norske veier. Derfor oppfordrer de brukerne til å være ekstra oppmerksomme.

– Pass på å bli sett og oppfattet av andre, fordi det er nytt og uvant for andre å forholde seg til ståhjulingen. Tohjulingen er fem til seks ganger tyngre enn en sykkel, den kan være ustabil og bremselengden er lengre, sier kommunikasjonssjef i Trygg Trafikk, Kristin Øyen.

Siden ståhjulingen er både bredere og tyngre enn en sykkel tror Øyen at det kan oppstå konflikt mellom syklister og ståhjulinger i sykkelfeltene.

– Når det er dårlige sykkelarealer kan dette bli et problem. Den egner seg også dårlig på fortauet blant barn og eldre, sier hun.

Selv om hun først og fremst tror det er arbeidsplasser som kommer til å benytte seg av det nye kjøretøyet på grunn av den høye prisen på ca 55 000 kr, anbefaler hun alle som skal kjøre på veien å bruke hjelm.

Ingen egen forsikring

Siden ståhjulingene er et nytt fenomen i Norge har ingen av de største forsikringsselskapene opprettet en egen forsikring for gjenstanden. Selv om ståhjulingen defineres som en motorvogn, er man ikke å nødt til å ha ansvarsforsikring.

– Ståhjulingen dekkes av en ansvarsforsikring under bilproduktene hvis man allerede er forsikret hos oss, og kommer til å koste en liten sum. Denne forsikringen gjelder kun private kunder og dekker skader. Den dekker også tyveri hvis den står innelåst i et rom, sier informasjonsdirektør i If Skadeforsikring, Jon Berge.

Hos Gjensidige dekkes ståhjulingen av to forskjellige forsikringer.

– Hos oss dekkes ståhjulingen av to type forsikringer. Står den hjemme og blir stjålet dekkes den av innboforsikring. I tillegg kan man tegne en verdigjenstadforsikring. Denne dekker skader og tyveri utenfor hjemmet, men ikke batteri- og motorskade, sier informasjonssjef i Gjensidige, Arne Vold.

Forsikringsselskapet Tryg dekker ikke en ståhjulingen med hverken innboforsikring eller verdigjenstandforsikring.