Helsedirektoratet utvikler på oppdrag fra Helsedepartementet og Stortinget et nytt system for deling av pasientinformasjon.
Journalen blir tilgjengelig for helsepersonlell som jobber på legevakten, for fastleger og for helsepersonell på akuttmottaket.
Utrykningstjenestene, altså ambulanser og ambulansehelikoptre, skal derimot ikke få samme tilgang til systemet, og får dermed ikke samme tilgang til livsviktige helseopplysninger som legevakt og akuttmottak.
Dette til tross for at hele satsningen er ment å løse informasjonsmangelen i akuttsituasjoner.
– Vi tok det som en selvfølge
Avdelingsoverlege Terje Strand ved Oslo Universitetssykehus er anestesilege og flyr med Norsk Luftambulanse. Han har tatt det som en selvfølge at utrykningspersonalet skulle få tilgang til den såkalte kjernejournalen (se faktaboks).
– Vi hadde sett fram til at vi skulle få tilgang på slike opplysninger og ser på det som et viktig tiltak for å øke pasientsikkerheten.
Saken fortsetter under bildet
Oppgitt: Avdelingsoverlege Terje Strand ved Oslo Universitetssykehus.
Foto: Sissel Helen Kvalvik / NRK
Ute på oppdrag mangler han og kollegene hans ofte livsviktige helseopplysninger om pasienter.
Kjernejournalen skulle bli en løsning på dette, men nå er det klart at de ikke er en del av systemet som er under utvikling.
– Det har jeg vondt for å forstå. Ambulansetjenesten og AMK er de enhetene i helsevesenet som trenger dette aller mest fordi vi håndterer de mest kritiske pasientsituasjonene på et tidlig tidspunkt.
Les også:
Første fase koster 250 millioner
Den nasjonale kjernejournalen, er noe vi alle vil måtte forholde oss til om noen år.
Der skal det stå de viktigste helseopplysningene, som trengs hvis du blir akutt skadet eller syk og ikke kan gjøre rede for deg.
Opplysningene vil for eksempel gjelde sykdommer, hva slags legemidler du bruker, og eventuelle legemiddelallergier.
Til nå har Helsedirektoratet brukt 40 millioner kroner på systemet, og totalt skal det koste opp mot 250 millioner kroner for første fase, som er den eneste fasen som er planlagt og finansiert.
– Ikke nødvendig for å få en bedre tjeneste
Christine Bergland, sjef for E-helse hos Helsedirektoratet.
Foto: Sissel Helen Kvalvik / NRKIfølge Christine Bergland, sjef for E-helse hos Helsedirektoratet, er ikke kjernejournalen slik den er lagt opp i dag, nødvendigvis det som trengs for en bedre tjeneste.
– De kan ha kontakt med legevakt og akuttmottaket på telefon for å få informasjon. Tilbakemeldingen fra helsepersonell er at det er standardiserte prosedyrer i ambulansetjenesten, og kjernejournal er ikke nødvendigvis det de trenger for å få en bedre tjeneste.
Ifølge Helsedirektoratet er det en mulighet for at ambulansetjenesten kan bli en del av systemet senere, når første versjon av systemet er innført, etter 2014.
Det er derimot avhengig av både tilbakemeldingene fra helsepersonell og politiske prioriteringer.
