Hopp til innhold

Oslo-OL er nå et nasjonalt prosjekt

– Det har betydning at idretten og de berørte kommunene er så positive, sa kulturministeren da hun mottok OL-søknaden.

OL søknaden

Børre Rognlien, Stian Berger Røsland og kulturminister Hadia Tajik med OL-søknaden. I bakgrunnen er blant andre byråd Ola Elvestuen og OL- direktør Eli Grimsby.

Foto: Olav Juven / NRK

Kulturminister Hadia Tajik (Ap) fikk onsdag formiddag overlevert søknaden om statsgaranti for Oslo-OL i 2022 fra Oslo kommune og Norges Idrettsforbund.

Kunstløp og curling

Også ordførere fra samarbeidskommunene var til stede under overrekkelsen, deriblant Bærums-ordfører Lisbeth Hammer Krog (H) og Lørenskog-ordfører Åge Tovan (Ap). Bærum får kunstløp i Telenor Arena hvis Oslo får OL, mens Lørenskog skal arrangere curling i en ny hall.

– OL er en fantastisk mulighet for Lørenskog som vil gi oss et flott omdømme både nasjonalt og internasjonalt. Og så har vi jo fått en fantastisk turnering.

– Folk var jo oppe om natta for å se på skip Trulsen og gjengen, så curling blir spennende. Etterbruken blir en moderne hjemmebane for Lørenskog Ishockeyklubb, sier Åge Tovan.

33-34 milliarder

Oslo kommune og NIF ber regjeringen om en brutto statsgaranti på 33,691 milliarder kroner for å arrangere OL og Paralympics i 2022.

De offentlige kostnadene som skal fordeles mellom stat, kommune og idrett er beregnet til mellom 20 og 23 milliarder kroner. I tillegg kommer private investeringer og forventede inntekter på omlag 10 milliarder kroner. IOC krevert at det stilles en bruttogaranti.

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) sier at dagen i dag er en viktig milepæl fordi OL blir løftet opp på et nasjonalt nivå.

– I dag flytter vi diskusjonen om et eventuelt OL i 2022 fra Oslo, idretten og samarbeidskommunene til å bli en nasjonal debatt. Nå er det regjeringen og Stortinget som overtar stafettpinnen, sier Røsland.

Saken fortsetter under bildet.

OL- vertskapet

OL-vertskapet (f.v.) Stian Berger Røsland, Lisbeth Hammer Krog (kunstløp) og Åge Tovan (curling) sammen med kulturminister Hadia Tajik og idrettspresident Børre Rognlien.

Foto: Olav Juven / NRK

Kan bli trukket

Men OL-debatten i Oslo er på ingen måte over, snarere tvert imot. Byens befolkning skal som kjent si ja eller nei til OL i en folkeavstemning samtidig med stortingsvalget 9. september.

Vender folket tommelen ned, blir søknaden om statsgaranti trukket.

– Hvis Oslos befolkning ikke ønsker at vi skal ha OL i 2022, så er det vanskelig å se for seg at det skal kunne skje. Når vi spør befolkningen, mener jeg at vi også er forpliktet til å lytte til dem, sier Stian Berger Røsland.

Noen avgjørelse i spørsmålet om statsgaranti eller ikke vil uansett ikke foreligge før etter folkeavstemningen.

– Vi skal gi vårt svar i tide i forhold til de prosessene man skal videre med overfor IOC, men jeg vil ikke komme med noen eksakt dato, sier kulturminister Hadja Tajik.

– Vi skal kvalitetssikre søknaden i alle ledd i alle departementene som er berørt. I tillegg vil også en ekstern kvalitetssikrer være inne i bildet for å avdekke om alle beregninger er så presise de skal være, sier hun.

Arbeiderpartiet spriker

Kulturministerens eget parti spriker i synet på OL. I Oslo er Arbeiderpartiet det partiet som har vært mest positive til OL. På Stortinget har Arbeiderpartiets leder for kulturkomitéen, Gunn Karin Gjul, uttalt seg svært skeptisk.

– Det er ulike meninger i Arbeiderpartiet om dette, og det har ikke vært behandlet i partiet sentralt eller nasjonalt. Det avgjørende for Arbeiderpartiets syn i regjering, vil være den kvalitetssikringen vi nå skal igjennom.

– Hva blir mest avgjørende; at OL ikke blir for dyrt?

– Det er totalbildet. Men det har betydning at idretten har vært så tydelige på at de ønsker å gå for dette og at de berørte kommunene har vært så tydelige på at de ønsker å gå for dette, sier Hadia Tajik.