Hopp til innhold

En elbil-epoke er snart slutt

En epoke er snart over. Hittil har alle elbiler fått EL-skilt, men nå er det straks slutt.

Elbil EL 60000

DET GÅR UNNA: For 11 måneder siden kom EL 60000. Nå er vi på god vei mot EK 10000.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

De første moderne elbilene rullet ut på norske veier på 1990-tallet. Først fikk de vanlige kjennetegn, men fra 1999 har batteri-doningene hatt EL-kjennetegn. Skilt med EL 93000 er observert i trafikken, så snart er det over og ut for EL-serien.

– Skiftet til EK er rett rundt hjørnet. EK 10000 kommer før siste EL-skilt er brukt opp, fordi trafikkstasjonene og bilforhandlerne har et skiltlager de må bruke opp, sier seniorrådgiver Jon Terje Presthus ved Vegdirektoratets kontor for kjøretøygodkjenning og registrering.

EL blir EK

Her går det altså baklengs i alfabetet, i motsetning til for andre biler.

Heidi Øwre

EL SNART SLUTT: Heidi Øwre og resten av Vegdirektoratet har bestemt seg for at EK overtar etter EL.

Foto: Henriette Erken Busterud / Statens vegvesen

– Vi vurderte betegnelsen EV på den nye serien, for «electric vehicle». Vi falt ned på EK fordi det kan stå for «elektrisk kjøretøy», dessuten er det nærmere i alfabetet, det er logisk og det var ledig, forklarer seksjonssjef Heidi Øwre i Vegdirektoratet.

Elbiler fikk egen bokstavkombinasjon for å skille dem fra fossilbiler. Elbilene har goder som gratis bompassering og ingen kommunal parkeringsavgift.

– Og så er vel EL-skiltene første gang at bokstavene på skiltet faktisk forteller noe om biltypen, utbryter konservator Dag Andreassen ved Teknisk museum.

Til jobb på én lading – i 1919

Dag Andreassen, Teknisk museum

ELBILEKSPERT: Konservator Dag Andreassen ved Teknisk museum

Foto: Victoria Wilden / NRK

Eksperten på elbil-historie forteller at den første elbilen kom til Norge rundt 1903 og står på museet.

– Den gang var det uklart om industrien ville lande på elektriske eller bensindrevne biler. Strøm var lett å få tak i, mens du måtte på apoteket for å få bensin, sier Andreassen.

Han forteller om Bygdøy-mannen som eide en fabrikk i Kristiania i 1919. Mannen kjørte elektrisk bil til og fra jobb på én lading.

– Akkurat slik folk gjør i dag, skratter Andreassen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Milburn Electric fra 1919

AKKURAT SOM I DAG: Det sies at eieren av denne «Bestemor Duck»-bilen, en Milburn Electric fra 1919, bodde på Bygdøy og kjørte til og fra jobben i byen på én lading.

Foto: Teknisk museum

GA, HY og ZZ

Moderne elbiler ble først sett på som en kuriositet. Sakte, men sikkert økte salget og rundt 2010 tok det av. Da ble det lansert mange nye bilmodeller og batteriteknologien var forbedret slik at bilene fikk større rekkevidde.

I starten var EL en sjeldenhet og bilene vakte oppsikt. Det er lenge siden nå. Mindre vanlig er det å se GA-skilt, men de finnes blant annet på busser i Oslo og betyr at den er gassdrevet. Mest sjelden er nok HY. I fjor ble det solgt 9 hydrogenbiler i Norge.

Det er mange preferanser rundt registreringsnumre. Noen ønsker seg en bokstavkombinasjon som ikke alle andre har, for eksempel ZZ. Det sies også at en del bergensere ville unngå å kjøre rundt med SV-skilt og satset alt på å skaffe seg bil med BS-skilt.

BS -skilt

POPULÆRE SKILT: Noen synes slike skilt er fine.

Foto: Privat