– I dag er det veldig tilfeldig hva som skjer, hvem som får hjelp, over hva slags tid, sier Nora Sveaass, førsteamanuensis på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Hun var del av ekspertgruppen som var med på å utvikle et pilotprosjekt på Refstad transittmottak i Oslo, startet av Utlendingsdirektoratet (UDI) og Helsedirektoratet i 2013, på oppdrag av Helsedepartementet og Justisdepartementet.
35 nyankomne beboere hadde frivillige samtaler med helsefagarbeider for å kartlegge blant annet den psykiske helsen deres, og å tidlig fange personer med vanskeligheter som de slet med og trengte hjelp til.
Direktoratene leverte rapporten i mai.
En anbefaling var at helsetjenesten bør tilby tidlige kartleggingssamtaler, samt senere oppfølgingssamtaler.
Sveaas lurer på hva som skjer videre.
– Pågående arbeid
– Saken ligger fortsatt til vurdering i departementene, bekrefter Marius Mølmen Moen, seksjonssjef i UDI, til NRK.
– Rapporten blir tatt med i vårt pågående arbeid med å styrke helsetilbudet. Vi vil samarbeide med direktoratene om videre oppfølging. Mange av anbefalingene i rapporten har store budsjettmessige og juridiske konsekvenser, og de må eventuelt utredes nærmere, sier statssekretær Lisbeth Normann i Helsedepartementet.
Normann legger til at Helsedirektoratet har oppdatert retningslinjene for helsehjelp til asylsøkere, og regjeringen har forslått fem nye millioner til ressurssentre med ekspertise på flyktninghelse, som følge av flyktningkrisen.
Store forskjeller
ETTERLYSER: Nora Sveaass ønsker en nasjonal handlingsplan for psykisk helse for flyktninger og asylsøkere.
Foto: Milana KnezevicFlyktninger og asylsøkere får helsesjekk i transittfasen, med obligatorisk testing for tuberkulose. De har også rett på helsehjelp på lik linje med andre borgere, gjennom kommunale helsetjenester.
– Men med mindre asylsøkeren selv aktivt tar det opp, er det nå lite fokus på psykisk helse i den første undersøkelsen, mener Sveaass.
– Dette er veldig synd. I forslaget fra prosjektgruppen var det flere relativt enkle spørsmål som kan stilles for å få en oversikt over helse og behov. Det må være villighet både til å yte hjelp til dem som trenger det, og samtidig ressurser til å kunne dokumentere skader etter tortur og andre former for overgrep.
Hun sier det finnes store forskjeller i det videre psykiske helsetilbudet rundt i landet, og etterlyser en nasjonal handlingsplan.
Økt press
SVAKHETER: Det er manglende tidlig kartleggingen av den psykiske helsen til flyktninger og asylsøkere, sier Solvei Skogstad.
Foto: Milana KnezevicNorsk organisasjon for asylsøkere (Noas) mener det psykiske helsetilbudet til flyktninger og asylsøkere i Norge har store svakheter, og at flyktningkrisen kan legge mer press på systemet. Også de etterlyser tidlig og systematisk kartlegging
Forrige uke kom 1242 asylsøkere til Norge, en økning på 452 fra uken før, melder UDI.
– Når det kommer flere flyktninger og asylsøkere kan det bety at flere ikke får den oppfølgingen de burde få. Vi tror manglende kartlegging da kan få enda større konsekvenser, sier Skogstad.
