Det har blitt mindre overskjenking og vold i Oslo sentrum

«Sammen lager vi utelivet tryggere» heter prosjektet, som har jobbet mot å forebygge den stadig økende volden og overskjenkingen i et område i Oslo sentrum. Fyll og vold i hovedstaden var bakgrunnen da Salutt-prosjektet ble startet opp i 2011.

– I 2009 kom det en rapport fra Oslo-politiet om økt vold året før. Volden var knyttet tett opp til skjenkestedene, og både gjerningsmann og offer var gjerne ruset, forklarer prosjektleder Johnny Brenna.

I tre år har derfor Oslo kommune, politiet og utelivsbransjen samarbeidet, og fokuset har vært å snakke sammen fremfor å gi sanksjoner.

• Les politiets rapport fra 2009

Mindre overskjenking i Oslo

Nå er prosjektet evaluert. Resultatene viser at det har nyttet, og at det nå er mindre fyll og vold i hovedstaden enn før Salutt ble startet opp.

Ifølge evalueringen har blant annet overskjenking gått ned med 17 prosentpoeng. Metodene de har brukt har vært å sende ukjente skuespillere inn på utesteder. To menn og to kvinner i 20-års alderen har byttet på å spille fulle.

Det betyr at første gang skuespillerne var ute på byen i 2011 ble 96 prosent av dem overskjenket. I 2013 ble 76 prosent av skuespillerne overskjenket, noe som er en nedgang på 17 prosentpoeng.

– Den ene av dem spiller påvirket og den andre fremstår som så edru som han eller hun faktisk er. Så ser vi om det blir servering eller ikke, forklarer Bergljot Baklien.

Testkjøpene ble gjennomført mellom kl. 22.30 og 03.00 to fredager og to lørdager i oktober 2011, 2012 og 2013.

Tall fra politiet viser også en nedgang i registrerte voldsepisoder i Oslo sentrum. Den største nedgangen i alvorlige voldsepisoder har skjedd natt til lørdag og natt til søndag, med en reduksjon på hele 35 prosent.

Usikre på om Salutt kan ta æren

Salutt-prosjektet har kun fokusert på serveringssteder i Rosenkrantz' gate, Tordenskiolds gate, Fridtjof Nansens plass, Stortingsgata, Olav Vs gate og Klingenberggata.

Likevel har det vært en nedgang i overskjenking også i kontrollområdene til forskerne. Derfor er politiet og forskerne usikre på hva som årsaken til at det er blitt bedre.

– Vi har studert overskjenking både i Salutt-området og i et kontrollområdet for å ha noe sammenligne med. Overskjenking har gått ned i begge områdene. På den ene siden så er vi veldig glad for at dette har gått ned, men på den andre siden kan vi ikke være bombesikre på at Salutt kan ta æren for dette, sier Sirus-forsker Bergljot Baklien, som har vært med på å evaluere Salutt-prosjektet.

– Kan det være at kulturen har spredd seg utenfor Salutt-området?

– Det kan det absolutt være. Oslo er jo ikke en veldig stor by, og for å finne et sammenlignbart område så kunne vi ikke gå så langt unna. Så det er tenkelig at det har vært noe spredning, sier Baklien.

Heller ikke nedgangen i vold kan forskerne være sikre på at skyldes Salutt-prosjektet.

• LES OGSÅ: Tøffere kontroll av utesteder
• LES OGSÅ: – Vi har en flatfylltradisjon

Bedre samarbeid på byen

I tillegg til å bruke skuespillere har politiet lagt stor vekt på dialog med skjenkestedene.

– I stedet for å gå igjennom en såkalt jusslinje har vi i stedet tatt problemene opp med skjenkestedene. Vår erfaring er at det har større nytte med en tett dialog før man eventuelt gir sanksjoner, sier Johnny Brenna.

Han forteller at de brukt flere metoder for å jobbe mot problemene. Politiet har blant annet besøkt skjenkestedene flere ganger hver helg.

– Vi har brukt metoder som kompetanseheving, kunnskapsheving gjennom kurs, dialog, økt kontroll og tilsyn. Vi synes det er viktig å være til stede og påpeke ting, men blir det for ille så gir vi sanksjoner, sier prosjektlederen.

Forsker Bergljot Baklien mener det har vært en suksess.

– Den viktigste tydelig effekten av prosjektet er samarbeidet mellom politiet, kommunen og bransjen. Før det begynte så var klimaet mellom kommunen og bransjen temmelig konfliktfylt. Her har man klart å få til et samarbeid mellom bransjen og kommunen som har vært veldig bra.

Hentet inspirasjon fra Sverige

Selv om det er usikkert om det er selve prosjektet som er årsaken til nedgangen av vold og fyll, så blir prosjektet videreført. Byrådet ønsker å fokusere på flere områder i hovedstaden, frem mot 2017.

– Fra 2014 til 2017 skal vi fokusere på å utvikle metodene de bruker og utvide prosjektet til å gjelde en større del av Oslo sentrum, sier prosjektleder Brenna.

Politiet hentet inspirasjonen fra et liknende prosjekt i Stockholm som ga gode resultater. Det gjorde at Oslo-politiet satte seg høy mål. Men prosjektet har ikke gitt like gode resultater som de håpet på i forkant.

– Man ønsket å se resultater som de har sett i Stockholm, men samtidig har vi ikke holdt på like lenge som dem. Jeg tror ambisjonene våre var altfor høye med tanke på å få en endring på så kort sikt, sier Johnny Brenna.

– Må fortsette jobben

Brenna mener man heller må jobbe mot resultater som vises først etter 10 til 15 år.

– Jeg tenker at pilen peker riktig vei. Jeg tror vi vil få gode resultater på lang sikt. Jeg mener dette er en viktig måte å jobbe inn mot utelivet på, sier Brenna.

Han får støtte av NHO, som sier de er svært fornøyd med at overskjenkingen i Oslo har gått ned med 17 prosentpoeng. Men regiondirektør i NHO reiseliv i Oslo og Akershus mener de fortsatt har en jobb og gjøre.

– Det vi kan gjøre er nettopp arbeidsmetodikken i Salutt-prosjektet. Vi må gå i dialog med utestedene, med servitørene, lære hvordan man skal unngå overskjenking og hele veien jobbe for å følge opp dette, sier regiondirektør NHO reiseliv i Oslo og Akershus Nina Solli.

• LES OGSÅ: Oslofolk spiller fulle på byen
• LES OGSÅ: Økt utelivsvold i sommer