Bygget ny hovedstad på ti år

– 1878 er et spesielt år. Da rundet Kristiania 100 000 innbyggere og man begynte offisielt å snakke om byen som en storstad, sier Joachim Moxon.

Den 31 år gamle forfatteren har nettopp gitt ut boken «Det tapte Kristiania», som tar for seg den eksplosive veksten hovedstaden gjennomgikk på slutten av 1800-tallet, og hvordan den gamle bebyggelsen ble skiftet ut og byen skiftet karakter.

– 1870-årene kalles champagneårene i norsk økonomi. Det var veldig stor økonomisk fremvekst og folk hadde tilgang til kreditt og lån.

Den økonomiske suksessen førte til at tilflyttere strømmet på, men boligmarkedet i Oslo sentrum var ikke forberedt. Bygårdene i mur fra 1840-tallet var kun for mellom- og overklassen. Først i 1870-årene kom det leiegårder for arbeiderklassen.

• Les også: Oslo sentrum blir Kristiania
• Les også: Folket sier nei til Kristiania

Forbud mot trehus

– Trelasthandelen på Østlandet gikk så det suste, og mange lurte på hva de skulle sette pengene sine i, sier førsteantikvar Truls Aslaksby hos Byantikvaren i Oslo.

Det ble tillatt å bygge gårder med fem etasjer, kjeller og loft, og mange satset dermed på å bygge leiegårder i mur. Flesteparten av gårdene hadde forretningsvirksomhet i første og andre etasje, og så boliger over der igjen.

St. Olavsgate og Kvadraturen i Oslo sentrum er blant områdene hvor man rev den gamle bebyggelsen og bygget nytt.

Øst for Akersgata lå det en bosetning som var godt over 200 år gammel. De gamle gårdene var i bindingsverk og ikke høyere enn to etasjer.

Frem til 1870-årene var det uvanlig at slike gårder ble revet. Det var ikke lov å bygge rene trehus etter den store bybrannen i Oslo tidlig på 1800-tallet, men bindingsverk ble godtatt fordi det var dyrt å bygge rene murgårder.

– Vi måtte importere mur fra blant annet Nederland, forteller Moxon.

Da økonomien på Østlandet gikk bedre kom det også flere tilflyttere. Mange av dem hadde dårlig råd og bosatte seg rett utenfor bygrensen hvor de kunne bygge trehus. Men på 1870-tallet ble det lettere og billigere å bygge i mur, man etablerte slike gårder i arbeiderstrøk og det ble altså mulig for arbeiderklassen å leie seg en leilighet.

Eksplosiv vekst

– Kommunen hadde opprinnelig en generalplan for hvordan byen skulle se ut, men så forstod de at det var umulig å forutse hvor byen ville vokse, sier Moxon.

Derfor ventet de på private initiativtagere skulle komme med byggeønskene sine og så planla de byen deretter.

– Det ble bygget hulter til bulter, og det forklarer hvorfor Oslo ser litt tilfeldig ut i dag, sier forfatteren.

Moxon har utdannelse i historie og internasjonal politikk, og interessen for arkitektur dukket opp for noen år siden.

– Jeg syntes det var spennende å se på bilder av hvordan byen så ut, og det var interessant å se sammenhengen og forstå hvorfor det ble det sånn. Hvordan påvirket de økonomiske, historiske og kulturelle rammene byens utseende, sier Moxon.

31-åringen ville gjøre noe mer ut av hobbyen og resultatet ble en bok om konsekvensene av den enorme befolkningsveksten.

– På få år økte innbyggertallet fra 70 000 til over 200 000. De som vokste opp enkelte steder i Kristiania opplevde å bo i en ny by, rent utseendemessig, i løpet av kort tid.

Ville slette fortiden

Tanken om å bevare den gamle arkitekturen var fjern på 1800-tallet. I stedet stod det gamle Kristiania i veien for en ny tid og man virket opptatt av å slette sporene fra fortiden.

– 70 prosent av gamlebyen, Kristian kvarts by, ble revet, forteller Moxon.

Truls Aslaksby forklarer at ideen om å bevare den anonyme bebyggelsen kom senere.

– Først i bakrusen etter krakket i 1899 kom Norsk Folkemuseum på banen og prøvde å redde stumpene. I dag kan man faktisk se noen hus til minne om det gamle Kristiania på folkemuseet.

Den aller største forvandlingen av byen skjedde i 1890-årene, forteller Moxon. Han mener at selv om Oslo er en 1000 år gammel by, er den fysiske byen bare noen hundre år gammel.

– Oslo er bygget som flere byer. Vi har renessansebyen i Kvadraturen, empirebyen ved Eidsvollsplass. Mer helhetlig arkitektur finner vi på Frogner, St. Hanshaugen og Grünerløkka består av karakteristiske 1890-gårder. Vi har ikke det typiske historiske sentrumet, som andre europeiske storbyer har, sier Moxon.

Fortsatt boligmangel over 100 år etter

Fra 1878 til 1900 økte befolkningen med ca. 150 000. I dag bor over 623 000 innbyggere i Oslo, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I 2003 var det rundt 517 000.

I en befolkningsfremskrivning Oslo kommune har fått laget for 2012 - 2030 anslås det at samlet befolkningstall i Oslo vil være om lag 794 000 ved inngangen til 2030.

Det vil si en økning på 171 000 innbyggere på 17 år.

– Ut fra påstått etterspørsel er dagens utfordring at det bygges for lite boliger, sier administrerende direktør i Selvaag bolig Baard Schumann.

Ifølge en statistikk fra SSB bør man bygge mellom 6000-7000 boliger i Oslo.

– Men vi bygger kun halvparten. Det er et høyt kostnadsnivå for å bygge, og for øyeblikket er nye boliger dyre og markedet stopper opp.

• Les også: Hva slags byutvikling gir OL?
• Les også: Er dette nye Grûnerløkka?

Kunne ha fått en skyskraperby

Men hvordan hadde Oslo sett ut hvis man hadde holdt fast ved de samme prinsippene man hadde på slutten av 1800-tallet i dag?

– Jeg tror vi hadde endt opp med å rive alle murgårdene fra 1880-årene. Siden vi ikke lenger har noen makshøyde, tror jeg vi hadde endt opp med skyskrapere over hele sentrale Oslo, sier Truls Aslaksby.

Han tror at vi da ville fått store utfordringer med hvor barnehager, skoler og gravlunder skulle plasseres fordi det ikke ville ha vært plass.

Selvaag-direktøren er godt fornøyd med hvordan Oslo kommune faktisk planlegger byen i dag, men undrer seg over om vi freder for mange bygninger.

– Det kan hende vi har gått litt for langt i bevaringen. Det er en del bygninger som er av dårlig kvalitet fra den tiden, for eksempel på Grünerløkka. Vi kunne utnyttet byen bedre om vi kunne rive noe. I Kvadraturen har man jo en utfordring fordi alt er fredet. Da får man ikke gjort det som trengs for å skape liv, sier Baard Schumann.

Spennende utvikling

Debutforfatteren synes det også er spennende å følge dagens byutvikling.

– Jeg synes fjordbyen har blitt bra, men jeg savner en mer helhetlig planlegging slik at vi knytter de nye boligområdene mer til sentrum, sier Joachim Moxon.

– Men synes du Oslo er en fin by om du sammenligner den med andre hovedsteder?

– Jeg synes ikke det er så viktig å sammenligne. Jeg synes Oslo er fin på sin måte, med sin sjarm og historie.