Hjemme i stua sitter Oslo-mannen som nylig giftet seg i Iran. På mobilen han har i hånden dukker det opp en melding på Viber, hvor kona har sendt et bilde av seg selv og venninnen - for å gi mannen et glimt av hverdagen i Iran.
For å holde kontakten med kona, benytter han seg av diverse gratistjenester som gjør det mulig å se og snakke med henne.
Men snart blir det slutt på denne muligheten. Søndag 21. september ga rettsvesenet i Iran regjeringen en frist på 30 dager for å stenge tilgangen på meldingstjenester.
Av sikkerhetsmessige årsaker ønsker mannen vi har snakket med å være anonym.
Iran har en lang historie med å overvåke og blokkere sosiale medier. Youtube, Facebook, Twitter og Google Plus er alle blokkert i landet, men millioner av mennesker bruker proxy-servere for å omgå restriksjonene.
Iransk media annonserer blokaden.
Brukes daglig
Mange familier med minoritetsbakgrunn liker å holde kontakten med hjemlandet, men det kan ofte bli dyrt.
En vanlig telefonsamtale fra Norge til Iran kan koste opp mot 16 kroner i minuttet, men det har til nå ikke vært et problem med dagens teknologi som lar deg ringe til utlandet gjennom gratistjenester som WhatsApp, Tango og Viber.
– Uten disse tjenestene er det nesten umulig for meg å snakke med familien min. Når jeg kommer hjem fra jobb setter jeg meg ned i sofaen og bruker fire-fem timer på telefon. Jeg kan se familien min på skjermen, snakke i flere timer og sende og motta bilder helt gratis. Snart må jeg bruke en formue på vanlig telefonsamtale via fasttelefoni, sier han skuffet.
LES OGSÅ: Iransk dommer saksøker Facebook
Dating-revolusjon
Ifølge Oslo-mannen er folk i hjemlandet forbannet og frustrert. Både jenter og gutter har lenge brukt disse meldingstjenestene for å komme i kontakt med hverandre.
I Iran er det vanskelig for gutter og jenter å møte hverandre offentlig. De holder ofte forhold skjult, men med slike tjenester blir kommunikasjonen både enkel og billig.
– Folk er fratatt alle muligheter i Iran. Å kommunisere via disse tjenestene er en viktig del av hverdagen til mange. Selv er jeg svært opptatt av å kunne dele bilder og video, slik at vi holder forholdet vårt så levende som mulig, sier han.
En høyere makt
Rettsvesenet i Iran kontrolleres av landets øverste leder Ali Khamenei, som ga beskjed til kommunikasjonsdepartementet om å stenge de resterende sosiale mediene for tre måneder siden. Departementet har ikke gjort dette og har dermed fått en ny og kortere frist.
– Da det har gått for lang tid mellom beslutningen og tiltaket, har rettsvesenet gitt departementet en frist på 30 dager. Om fristen ikke blir opprettholdt og meldingstjenesten ikke blir sensurert, vil rettsvesenet iverksette nødvendig tiltak, skrives det i iranske aviser.
I Iran har rettsvesenet og landets øverste, religiøse leder Ali Khamenei en høyere makt enn den mer liberale presidenten, Hassan Rouhani.
Irans rettsvesen mener meldingstjenestene har blitt brukt til å publisere «forbrytelser» mot islamsk moral.
Irans president, Hassan Rouhani har hittil hatt en mer liberal holdning til bruk av sosiale medier i landet. I mai tvitret han, «#cyberspace bør bli sett på som en mulighet.»
Selv om Twitter er forbudt i Iran, er presidenten selv veldig aktiv og twittrer både på farsi og engelsk.
Hersketeknikk
Bente Kalsnes forsker på hvordan økonomiske strukturer og personlige nettverk i sosiale medier påvirker dagsorden i valgkamper.
Hun mener at de store maktene i verden frykter både sosiale medier og andre kommunikasjonsmidler, slik man har sett både i Tyrkia, Iran, Kina, Russland.
– Mange myndigheter ønsker å kontrollere befolkningen sin og overvåker sosiale medier og andre kommunikasjonskanaler og sensurerer regimekritisk informasjon. De frykter at folk skal få informasjon utenom statlig media og ofte vil de skjule fattigdom, sier Kalsnes.
Bente Kalsnes mener blokkering av sosiale medier er en hersketeknikk for å holde folk nede.
Foto: Eirin Cathrine Lade, UiO– Det er en hersketeknikk for å holde folk nede, legger hun til.
Mer om forbudet i Iran kan du lese på BBC sine nettsider.
I løpet av september måned ble 11 personer arrestert, i følge BBC. De skal ha sendt meldinger sett på som fornærmende mot lederen av den islamske revolusjonen i 1979, Ayatollah Ruhollah Khomeini.
– I mange land er det forbudt å samle seg og demonstrere mot myndighetene, og de vil ikke at informasjon skal kunne flyte fritt gjennom digitale kanaler. Folk som har brukt slike kommunikasjonsmidler, eksempelvis bloggere, har ofte endt opp med å sitte i fengsel for ting de har skrevet, sier hun.
Frykter grupperinger
Gjennom sosiale medier og andre kanaler er det enkelt å opprette grupper for å samle seg og utveksle meninger og ideer.
– Historisk har dette vært vanskelig å få til. Slike mediekanaler er truende verktøy for diktatorer. Samlinger kan føre til at regimet blir kastet ut, noe vi har sett under den arabiske våren, sier Kalsnes.
Den iranske kona til Oslo-mannen er en av dem som benytter seg av krypteringsapplikasjoner, for å få tilgang til blant annet Facebook.
– Hun vil bruke dette når meldingstjenestene blir stengt, men problemet er at hastigheten blir svært svekket. Det vil ikke være mulig å ringe eller å sende bilder. Vi får kun mulighet til å tekste, sier 58 åringen.
NRK har vært i kontakt med den iranske ambassaden i Oslo, men de ønsker ikke å kommentere saken.
LES OGSÅ: Iranske kvinner kaster sjalet
LES OGSÅ: Kledde på Michelle Obama
LES OGSÅ: Facebook vil erobre Russland og Kina
