Kulturminister Thorhild Widvey (H)
Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpixDet viser en gjennomgang utført for Kulturdepartementet og Finansdepartementet. En kvalitetssikringsgruppe har vurdert gjennomførbarheten og kostnadsbesparelsene i tiltakene Oslo2022 har lagt fram.
– Det er kvalitetssikringsgruppens vurdering at gjennomføring av de tiltak som vurderes som realistiske og gjennomførbare, vil redusere behovet for brutto statsgaranti med cirka 4,8 milliarder kroner og for offentlig tilskudd med cirka 1,8 milliarder kroner, heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet.
- LES OGSÅ:
– Bra med realitetsorientering
Oslo2022 anslo at de foreslåtte kuttene ville redusere behovet for en statsgaranti med 8,8 milliarder kroner og behovet for offentlig tilskudd med 4,3 milliarder kroner.
– Det er bra at Oslo2022 har gjort noen grep som realitetsorienterer prosjektet i forhold til kostnadsnivå og kostnadsfordeling. Gjennomgangen vi har fått nå, vil være med i underlagsmaterialet for regjeringens beslutning, sier kulturminister Thorhild Widvey (H).
Kvalitetssikringsgruppen er enig med Oslo2022 i at man kan spare penger på tiltak som å bruke Vikingskipet, i stedet for å bygge ny skøytehall på Valle Hovin, og å redusere størrelsen på pressesenteret.
Andre tiltak mener gruppen ikke realistisk sett vil redusere behovet for statsgaranti.
Oslo2022 mener blant annet at statsgarantien kan reduseres med 3,3 milliarder kroner ved å øke sponsorinntektene og å redusere deltakerlandsbyen. Kvalitetssikringsgruppen mener disse tiltakene ikke vil redusere behovet for statsgaranti i det hele tatt.
– Stiller oss uforstående til vurderingen
Eli Grimsby er leder for Oslos OL-søknad. Hun sier til NRK at hun ser frem til å gå gjennom tallene fra kvalitetssikringsgruppa. Grimsby mener det ser ut til at gruppa har gjort mange av de samme vurderingene som Oslo2022.
Hun vil ikke være med på at søknadsgruppa har bommet med fire milliarder kroner.
– De har tydeligvis gjort en annen vurdering enn oss når det gjelder landsbyene (deltakerlandsbyene, journ.anm.), og det ser vi fram til å få en forklaring på, sier Grimsby.
Avviser underbudsjettering
Hun viser til at Oslo2022 blant annet mener at det er mulig å gjenbruke deltakerlandsbyen fra Lillehammer-OL.
– Vi mener også at det er mulig å redusere antall senger som skal bygges i Oslo. Vi stiller oss litt uforstående til at kvalitetssikrerne vurderer dette annerledes enn oss, og ser fram til å få en forklaring på dette, sier Grimsby.
– Har dere underbudsjettert for å få dette til å fremstå mer troverdig?
– Vi har forsøkt å presentere tiltak som kan redusere kostnader. Så ser vi at de har gjort andre vurderinger enn oss på to av tiltakene vi har lagt frem.
Artikkelen fortsetter under videoen.
Eli Grimsby, som er leder for Oslo2022, mener forskjellen i pris først og fremst handler om hvordan man har vurdert behovet for nye deltakerlandsbyer.
Uenighet om minimumskrav for deltakerlandsbyer
Byrådsleder og leder for søkerkomiteen til Oslo2022, Stian Berger Røsland (H)
Foto: Braastad, Audun / NTB scanpixByrådsleder Stian Berger Røsland (H) mener søkerkomiteens utregninger viker så voldsomt fra kvalitetssikrerne utregninger fordi det er en uenighet om man skal følge IOCs minimumskrav eller ikke for deltaker- og medielandsbyene i Lillehammer og Oslo.
– Vi mener man kan gå ned til det som er minimumskravet til IOC, mens kvalitetssikrerne mener man må legge seg på et høyere nivå, sier Røsland til NRK.
Han står likevel ved at man ikke burde gjøre noen kutt.
– Vi har anbefalt at man ikke gjør disse kuttene, men at de er mulige. Nå mener kvalitetssikrerne at dette kuttet på deltakerlandsby og medielandsby ikke er mulig, så vi får se de nærmeste dagene hvorfor de har trukket denne konklusjonen, sier Røsland.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
