Hopp til innhold

Andreas vil nyte sex uten hiv-frykt

Antall hiv-positive i Norge øker. Forebyggende medisin mot viruset finnes, men den brukes ikke.

Andreas Breivik

BESKYTTELSE: – Kondom er ikke noe som utelukkende beskytter mot hiv. PrEP kan være en ekstra beskyttelse, sier Andreas Breivik.

Foto: Kaja Staude Mikalsen / NRK

Det er fristende å sammenligne medisinen med p-piller.

Den tas hver dag, og blir en del av den daglige rutinen. Og den beskytter mot en uønsket konsekvens av samleie uten bruk av prevensjon.

Den største forskjellen er at mens p-piller beskytter mot graviditet, beskytter PrEP-pillen mot hiv-viruset.

– Det er veldig belastende å være redd for å bli smittet av hiv. Hvis jeg har hatt ubeskyttet sex og frykter at jeg har utsatt meg selv for smitte, er jeg full av angst etterpå fordi konsekvensene kan være så alvorlige, sier Andreas Breivik (26).

Mer nytelse med PrEP

Han er homofil, og tror PrEP vil bety mindre angst for hivsmitte, og dermed større nytelse av sex.

Hvorfor er ikke kondom nok?

– Det er ikke hundre prosent sikkert. Er du full av begjær og muligens alkohol er det også fort å glemme. Sex uten kondom er også bedre, fordi det føles mer intimt.

Det er på tide å anerkjenne at PrEP kan være en måte å ta ansvar på. Det innebærer en erkjennelse av at kondomer ikke brukes ofte nok og ikke er noen garanti mot smitte av hiv.

Andreas Breivik (26)

Populært i USA

Medisinen heter egentlig Truvada, og finnes allerede på det norske markedet.

Men den brukes bare til behandling av hiv-positive, og er ikke godkjent i Norge eller Europa som beskyttelse mot hiv.

Gilead Sciences som eier Truvada, har heller ikke søkt EU om utvidet markedstillatelse.

I USA bruker mange Truvada som forebyggende medisin mot hiv-viruset, og kaller den PrEP.

Hiv-pillen Truvada

TRUVADA: – Mange er redde for at hvis dette kommer til Norge, så vil alle slutte helt å bruke kondom. Jeg tror ikke folks sexvaner forandrer seg drastisk over natta, sier Andreas Breivik.

Foto: JUSTIN SULLIVAN / Afp

Hiv-økning i Norge

Leif Ove Hansen, styreleder i HivNorge.

LETTELSE: – Det er stor frykt for hiv i homomiljøet. PrEP vil forbedre livskvaliteten til veldig mange, sier Leif Ove Hansen.

Foto: Kaja Staude Mikalsen / NRK

Tall fra Folkehelseinstituttet viser en bekymringsfull utvikling blant hiv-positive. Særlig blant menn som har sex med menn.

De siste 10 årene har antallet tredoblet seg i Norge.

Hiv-smittede innvandrere utgjør nær 50 prosent av tilfellene hvert år, mens norske heteroseksuelle menn som smittes i utlandet også øker.

– Man må gjerne ønske seg at alle har et sexliv der man bruker kondom kontinuerlig, tester seg etter hver sexpartner og ikke går inn i seksuelle risikosituasjoner. Men sånn er ikke virkeligheten, sier Leif Ove Hansen, styreleder i HivNorge.

PrEP skal være for alle som mener de er i risiko for å bli smittet.

HIV-Norge vil ha PrEP

OSLO PRIDE: HivNorge har lenge ønsket PREP til Norge og Europa. Her er de under Oslo Pride sist lørdag.

Foto: Lene Anita Sollie / Gaysir

Skal ikke erstatte kondom

Hvis man er utsatt for hivsmitte på grunn av livsstil, kan PrEP være et godt alternativ.

– Da blir man nødt til å ta mer ansvar for seksuell helse. Hvis man hadde PrEP tilgjengelig, ville man unngått hivinfeksjoner som kommer på grunn av at man tar noen dårlige valg, sier Hansen.

PrEP skal ikke erstatte kondom, men være en tilleggsbeskyttelse.

Med PrEP vil vi se langt færre nye hiv-tilfeller i Norge. Den har vært på markedet i mange år, er effektiv og sikker. Den har veldig få bivirkninger og har god forebyggende effekt mot hiv.

Leif Ove Hansen, styreleder i HivNorge.

Reduserer risiko med 85 prosent

Sigurd Hortemo

BRUK KONDOM: – Det er viktig å understreke at denne medisinen ikke gir full beskyttelse, sier overlege ved Statens Legemiddelverk, Sigurd Hortemo.

Foto: Legemiddelverket

To europeiske studier viste at de som tok PrEP hver dag reduserte risikoen for hivsmitte med 85 prosent.

– Vi ender ofte på samme konklusjon som legemiddelverket i USA, så jeg tror det er stor sannsynlighet for at dette kan bli godkjent i Europa. Dette er til syvende og sist et politisk spørsmål, for dette er en dyr medisin, sier overlege Sigurd Hortemo.

Ut fra en vurdering av effekter og bivirkninger mener vi at dersom Gilead søker om å få bruke legemiddelet på denne måten, vil vi vurdere det.

Sigurd Hortemo, overlege ved Statens Legemiddelverk.