Hopp til innhold

–Flere må reddes på grunn av stress

Stressa Oslo-folk gjør at brann- og redningsetaten stadig oftere må rykke ut på andre ting enn branner.

Stadig mer av brannvesenets tid går med til andre ting enn å slukke branner.

Brannvesenet i Oslo bruker mye tid på redningsoppdrag.

Det er ikke sjeldent at brann- og redningsetaten må rykke ut på ting som ikke er brann.

Katter og andre dyr hjelper de stadig, og ikke minst rykker de ofte ut til folk som har låst seg ute, eller på annen måte forhastet seg inn i en knipe.

I dag har de omtrent halvparten så mange redningsoppdrag som brannoppdrag. Antall redningsoppdrag har økt de siste årene.

Fagleder i Oslo brann- og redningsetat Lars Grimsgård

Fagleder i Oslo brann- og redningsetat Lars Grimsgård.

Foto: Magnar Brandseth/NRK

– Jeg tror vi lever fortere enn det vi gjorde før, sier brigadesjef i hovedstaden, Lars Grimsgård, om det økte antallet av redningsoppdrag.

Vi beveger oss mye, og det blir mindre avstand mellom folk presiserer han.

– Vi har ikke så god tid til å ta vare på sikkerheten rundt oss som tidligere, sier Grimsgård.

Misliker utviklingen

Redningsoppgavene kan gjelde alt fra kollisjoner der noen sitter fast i en bil, til katter i trær og folk som ikke kommer seg inn eller ut av boligen sin.

– Vi liker ikke utviklingen av redningsoppdragene, og de skaper en del utfordringer for oss, sier han.

Han mener alle kan tenke seg litt om i hverdagen.

– Dette med redningsoppdrag kan alle tenke på, og vi kan forsøke å leve langsommere og ha mer fokus på sikkerheten i det daglige, oppfordrer Grimsgård.

Brannvesenet redder jente

Brannvesenet er ute på redningsoppdrag. Illustrasjonsbilde.

Foto: Erik Engen / NRK

Endret utdannelsen

Redningsoppgavene er komplekse, og branninspektørene må kunne bruke mange typer utstyr og verktøy.

– Kompetansen vi gir mannskapene våre er veldig annerledes enn det den var for bare ti år siden.

Derfor får de ansatte i Oslo i dag en annen type opplæring enn tidligere.

– Det er fordi vi ser at redningsoppdragene tar mer plass i arbeidsdagen, og de er ofte sammensatte, sier brigadesjefen.

Artikkelen fortsetter under teksten:

Brannmenn redder andunger

Brannmenn redder andunger i Alnaelva tidligere denne måneden.

Foto: Daniel Bjur / NRK

Vant til å få hjelp til alt

Redaktør, teolog og forfatter, Magne Lerø mener at det er holdningen til folk flest som er problemet.

– Vi har det jo fra tidlig av å tenke at: «Dette må staten hjelpe oss med». Samtidig som vi er litt slumsete og litt mer påpasselige, så er det ikke vanskelig for folk å ringe og be om hjelp.

Han mener folk har blitt litt mindre «handyman» også, og trekker frem det klassiske katteeksempelet.

– Vi ringer jo om den katten som sitter fast i treet, altså før kunne vi funnet frem en stige og hjulpet den selv, presiserer han.

Magne Lerø

Magne Lerø, redaktør, teolog og forfatter.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

– Blitt litt late

Han legger ikke skjul på at vi kan være litt late, men mener at det samtidig har mye å gjøre med at folk ser en gratis tjeneste og noen som gjør jobben for deg.

– Det er baksiden med at vi bor i et servicesamfunn hvor vi er vant til å få hjelp til alt, sier redaktøren.

Han mener at flere burde ta i et tak.

– Vi burde tenke at her kan jeg klare å fikse dette selv med litt anstrengelser, foreslår han.

Han har ikke tro på at folk kommer til å stresse ned slik brann- og redningsetaten foreslår.

– Alt dette fokuset på sikkerhet gjør at det blir rettet masse fokus på ting som er litt utenfor normalen. Vi har sikkert godt av å slappe litt av, avslutter Lerø.