– Det oppleves hardt, spesielt i disse tider, rundt jula og ferietider. Det er mange som skal ut. Da kan du tenke deg hvordan det er å være den ene i en venneflokk, som ikke får være med, sier nestleder i Likestilling- og diskrimineringsombudet, Elisabeth Lier Haugseth.
Hun forteller at diskriminering av minoritetsungdom har gått så langt at enkelte vegrer seg for å gå ut på byen.
Denne uken fikk to utesteder i Oslo inndratt skjenkebevilgningen etter å ha diskriminert mot minoritetspersoner.
Utestedet Baroque ble tatt i kontroll for andre gang i år. Stedet mister dermed skjenkebevillingen enda en gang.
- Les mer:
– En fase en må gjennom
Viggo Jan Vestel ved velferdsforskningsinstituttet NOVA har blant annet forsket på ungdomskultur og minoritetsungdom.
– Det er en fase i livet som en må igjennom, uansett er det negativt, sier han.
Vestel mener utelivsdiskriminering skaper polarisering i samfunnet. Det kan også føre til at enkelte føler seg mindre norske.
– Man blir skuffet og sint når man opplever slike ting. I verste fall er det bekreftende på det verdensbildet, der det er «oss» mot «dem», sier han.
Diskrimineringsombudet har hørt flere historier hvor unge med minoritetsbakgrunn finner på unskyldninger for å slippe å dra ut på lørdagskvelden.
- På den måten slipper de å bli avvist. De slipper å være den som bidrar til at vennegjengen ikke kommer inn et sted, forteller Haugseth.
Ungdom i sårbar situasjon
Flere av de unge Vestel har møtt har uttrykt frustrasjon over å ikke komme inn på utesteder på grunn av deres etnisitet. Dette fører til at de får en dårlig start på voksenlivet.
– Unge folk er i en sårbar fase. De skal inn i voksenlivet, og bli en del av samfunnet. Når de opplever mange sånne situasjoner i en denne fasen, så kan det gi negative utfall. Man kan få et dårlig selvbilde og et dårlig bilde av det norske samfunnet rett og slett, sier Vestel.