– Jeg ser mørkt på det hvis det blir tiggeforbud. Da blir det kriminalitet igjen, sier tiggeren Kjell Gunnar Holten. Også stiftelsen Erlik frykter at magasinselgerne vil stjele i stedet for å tigge.

SE VIDEO: – De siste sju årene har jeg tigget hver dag. Da har jeg holdt meg unna kriminalitet, sier Kjell Gunnar Holten.

Frykter tiggeforbud vil føre til mer kriminalitet

– Jeg ser mørkt på det hvis det blir tiggeforbud. Da blir det kriminalitet igjen, sier tiggeren Kjell Gunnar Holten. Også stiftelsen Erlik frykter at magasinselgerne vil stjele i stedet for å tigge.

– Det har gått rimelig bra i dag. Det er utrolig mye snille folk. Tiggingen har holdt meg unna kriminalitet. Jeg er rusmisbruker og bruker en del kroner hver dag, sier Kjell Gunnar Holten. Han har tigget på gata i Oslo de siste sju årene.

Ser mørkt på tiggeforbud

Tiggeren Kjell Gunnar Holten - – Jeg er lei av å sitte i fengsel , sier gatetigger Kjell Gunnar Holten. - Foto: Hanna Seferowicz / NRK

– Jeg er lei av å sitte i fengsel , sier gatetigger Kjell Gunnar Holten.

Foto: Hanna Seferowicz / NRK

Fra neste år kan det bli forbudt å tigge i hele landet. Det ble klart i går, da regjeringen fikk flertall for å la kommunene innføre lokale forbud allerede fra 1. juli i år, mot at det skal arbeides fram et nasjonalt forbud innen neste sommer.

Det bekymrer Kjell Gunnar Holten.

– Jeg ser mørkt på det hvis det blir forbud. Da blir det kriminalitet igjen. Man har ikke mye valg, sier Holten til NRK.

LES OGSÅ: Ikke tiggeforbud i Oslo i sommer

– De siste sju årene har jeg tigget hver dag. Da har jeg holdt meg unna kriminalitet, sier han.

Ikke bare negativ

Tiggerplakat i Oslo - Også utenlandske tiggere bruker tekstplakat for å nå frem til givere i Oslo. - Foto: Hanna Seferowicz / NRK

Også utenlandske tiggere bruker tekstplakat for å nå frem til givere i Oslo.

Foto: Hanna Seferowicz / NRK

Men den erfarne tiggeren er ikke bare negativ til et forbud.

– På en måte er det kanskje greit. Det begynner å bli litt mange tiggere, sier han og henviser til de østeuropeiske tiggerne som har blitt en vanlig del av bybildet i hovedstaden.

Burde man gjort forskjell på norske og utenlandske tiggere?

– Det skulle vært forbudt for utlendinger å tigge i Norge. Mens vi som har holdt på en stund, burde få lov til å holde på med det. Så slipper vi kriminalitet. Jeg er lei av å sitte i fengsel , sier Holten.

82-åring misliker forbud

Tigger fra Romania - 82-åringen Konstantin fra Romania har tigget i Norge det siste året. - Foto: Hanna Seferowicz / NRK

82-åringen Konstantin fra Romania har tigget i Norge det siste året.

Foto: Hanna Seferowicz / NRK

– I Norge er det mange hyggelige mennesker som hjelper meg. Jeg håper å kunne fortsette å bli her. Jeg har et godt liv i Norge, sier 82 år gamle Konstantin fra Romania.

82-åringen forteller at han har tigget i Norge i ett år og to måneder. Han misliker forbudet.

– Det er ikke bra. Jeg trenger pengene for å sende hjem til Romania. Vi er ikke kriminelle. Vi er her bare for å spørre om penger fra folk på gata, sier Konstantin til NRK ved hjelp av tolk.

Han forteller at han får inn rundt 150 kroner på en vanlig dag.

Også Erlik-selgere frykter tiggeforbud

Camilla Svingen - – Vi tror ikke et tiggeforbud er løsningen, sier fagansvarlig i Erlik, Camilla Svingen. - Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

– Vi tror ikke et tiggeforbud er løsningen, sier fagansvarlig i Erlik, Camilla Svingen.

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

I lokalene til stiftelsen Erlik i Oslo er det som vanlig hektisk aktivitet.

Gatemagasinet deres har vært en suksess siden det ble lansert i 2005. Vanskeligstilte selger magasinet og beholder halvparten av utsalgsprisen selv.

– Vi tror ikke et tiggeforbud er løsningen. Vi tror ikke på forbudspolitikk, sier fagansvarlig i Erlik, Camilla Svingen.

Hun frykter mer stjeling som følge av et tiggeforbud.

– Jeg er redd vinningskriminaliteten vil stige. Vi har noen som både selger magasinet vårt og tigger penger, sier Svingen.

LES OGSÅ: Kirken reagerer på tiggeforbud

Hun forklarer at noen dager er selgerne så fysisk eller psykisk dårlige, at de ikke har muligheten til å yte god sørvis til kundene.

– Ved et forbud vil de ikke ha muligheten til å sitte å tigge, så da kan det hende de tyr til kriminalitet i stedet, sier Svingen.

Forbudet rammer ikke gatemusikere

Gatemusiker i Oslo - Gatemusikere som ber om penger, er ikke tigging, fastslår justiskomiteen i sin innstilling. - Foto: Hanna Seferowicz / NRK

Gatemusikere som ber om penger, er ikke tigging, fastslår justiskomiteen i sin innstilling.

Foto: Hanna Seferowicz / NRK

I innstillingen til Stortinget fra justiskomiteen er det listet opp en rekke vilkår for tiggeforbudet.

I høringsbrevet pekte departementet på at med begrepet «tigging» tenkte man på det å be tilfeldige personer om penger eller andre midler.

Et eventuelt forbud mot tigging vil ikke ramme en organisert innsamling til veldedige eller allmennyttige formål når innsamlingen er registrert i Innsamlingsregisteret, og pengeinnsamleren dokumenterer tilknytning til innsamlingen.

Gatemusikanter eller personer som fremfører kunstneriske forestillinger og ber om vederlag, vil som utgangspunkt ikke kunne sies å tigge. Tilsvarende vil gjelde for den som selger gjenstander, der virksomheten vil falle inn under regler for salg.

Presisering av tiggebegrepet

Begrepet tigging i en lovhjemmel for kommunale forbud må forstås slik at det omfatter situasjoner der noen ber andre om penger som mottakeren skal bruke på seg selv eller sine nærmeste.

Skoleklasser og idrettslag som samler inn penger til turer vil eksempelvis ikke kunne rammes av et forbud mot tigging i sin kommune. Slik virksomhet fremmer den allmenne interesse knyttet til skolesystemet og organisert idrettsliv.

Departementet legger til grunn at det i praksis ofte vil være temmelig klart hva som må anses som tigging og hva som faller utenfor.

Departementet finner videre behov for å presisere virkeområdet for eventuelle forbud mot tigging, ved at loven også vil ramme situasjoner der tigging foregår ved å kontakte personer i deres bopel.