– Innvandrerbarn engster seg syke

– Innvandrerforeldrene har større forventninger til barna enn norske foreldre. Mange av barna føler seg presset til å prestere godt på skolen, og de blir ofte sammenlignet med andre barn eller søsken, sier Daniele Evelin Alves fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

I en doktorgradsavhandling har hun studert helsen til innvandrerbarn ned i 10- til 12-årsalderen i Oslo og Bergen. Hun har kommet fram til at innvandrerbarn er mer utsatt for følelsesmessige problemer enn etnisk norske barn.

Ifølge avhandlingen gjelder plagene særlig de største innvandrergruppene som tamilske, tyrkiske og pakistanske barn.

• LES OGSÅ: Drømmen om velstand er til å bli syk av
• LES OGSÅ: Innvandrerbarn mer utsatt for fedme

Gutter sliter mest

Alves mener det er en klar sammenheng mellom innvandrerbarnas psykiske problemer og hva foreldrene forventer av dem.

– Foreldrene vil at barna deres skal lykkes i det norske samfunnet. De overfører drømmene sine til barna og dette skaper høye forventninger, sier hun.

Det er særlig innvandrergutter som har problemer på skolen og sliter mest følelsesmessig. For mange blir problemene så store at det påvirker skoleprestasjoner og fritid.

– Det er mye mer press på at guttene skal lykkes på skolen og det forventes mer av dem. De har større ansvar for å forsørge familien i fremtiden, og det kan være med å legge et press på guttene, sier Alves.

Totalt 902 barn var med på undersøkelsen og halvparten av disse var etnisk norske.

• LES OGSÅ: Slik ser du om noen sliter psykisk
• LES OGSÅ: – Barn med psykiske lidelser er usynlig

– Prestasjonspresset kommer senere

På Holmlia skole har over 50 prosent av elevene minoritetsbakgrunn. Minoritetsrådgiver, Linda Thorsen, forteller at det Alves har kommet fram til ikke er ukjent for dem.

– Vi hører stadig at barn med minoritetsforeldre opplever et stort press når det gjelder skole og utdanning. Det blir også større jo eldre barna blir, sier hun og legger til at presset gir utslag i dårlig motivasjon på skolen.

Også Lakkegata skole i Oslo har en stor andel elever med minoritetsbakgrunn, og skolen har derfor vært med i undersøkelsen.

Helsesøster ved skolen, Gølin Grini, mener presset først kommer når elevene begynner på ungdomsskolen og får karakterer. Hun har merket lite til kjønnsforskjellene.

– Det er stort sett jenter som kommer for å snakke. Det betyr ikke at guttene ikke sliter, men at de vegrer seg for å snakke om det de sliter med.

• LES OGSÅ: Gir innvandrerbarn svømmekurs