Hopp til innhold

– Hundene lider for skjønnheten

Oppdrett av selskapshunder er på ville veier, ifølge genetikkprofessor Odd Vangen. Han ber Norsk kennelklubb ta større ansvar for å snu fokuset fra utseende til helse.

Jeanine Dyrkorn og hunden Gismo

HELSEPLAGER: Jeanine Rendalsvik Dyrkorn tok hunden Gismo til seg da hun fikk se den hos Foreningen for omplassering av dyr. Gismo har flere helseplager som trolig stammer fra usunn hundeoppdrett. Selv mener hun hundens lynne og helse er det som betyr noe, ikke hundens utseende.

Foto: Vegar Erstad / NRK

Odd Vangen, professor i husdyravl og -genetikk ved Universitetet for miljø- og biovitskap

SLÅR ALARM: Odd Vangen, professor i husdyravl og -genetikk, mener mange selskapshunder må lide for skjønnheten.

Foto: Knut-Martin Løken / NRK

– Dette kan kalles dyreplageri. Man avler hunder med helseplager, og med mulighet for et kortere liv, sier Odd Vangen, professor i husdyravl og -genetikk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås.

Han mener det avles for å nå et usunt skjønnhetsideal. Et ideal som gir hunder eksempelvis stadig skråere beinstilling, kraftigere rynker i pannen, snorkende korte neser og så svære hoder at noen tisper ikke klarer å føde valpene sine naturlig.

– Utfordringen blir størst for de populære rasene som tidligere var brukshunder, men som nå er blitt selskapshunder. Det eneste kriteriet for avl har blitt hva de oppnår på hundeutstillinger, i motsetning til brukshunder som har lydighetsprøver, jaktprøver og lignende.

Hunder som schæfere, retrievere og boxere er utsatte for ulike typer lidelser som skyldes innavl og annen usunn oppdrett.

Bull terrier

FORANDRET: Bull terrier er en av mange raser som har fått endret utseende mye gjennom bevisst avl de siste om lag hundre årene.

Foto: NRK

Sliter med helsen

En diger Bordeaux mastiff jobber iherdig hjemme i Ås. Fristelsen som havnet på stuegulvet er ikke enkel å få has på.

– Hvis jeg mister en godbit på gulvet, må han legge seg sidelengs for å få den opp fordi han har så stor underkjeve, forteller matmor Jeanine Rendalsvik Dyrkorn.

Hun fikk Gismo fra Foreningen for omplassering av dyr. En gang ble denne hunderasen brukt til både okse- og bjørnekamper.

I dag er dette en selskapshund med snilt, hengivent og tårevått blikk. Rynkene i panna presser nemlig vippene inn i øynene, slik at de blir fulle av vann og puss.

– Det er litt typisk, fordi hodet er en viktig del av utseendet for denne rasen i et skjønnhetsidealkonsept. Dette er en stor hund som ikke lenger er brukshund. Da blir utseendet eneste kriterium for avl og premiering, sier forsker Vangen.

Elghund og elg

BRUKSHUND: Professor Odd Vangen mener elghunder, vorstere, settere og andre typer brukshunder ofte er sunnere enn rene selskapshunder, fordi deres evne til å yte er viktigere enn å rasens utseende. Dermed avles det på de flinkeste hundene, heller enn de med et spesielt type utseende.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Mangler kompetanse

Trine Hage, administrerende direktør i NKK.

Trine Hage, administrerende direktør i NKK, sier de jobber intenst for å motvirke usunn hundeoppdrett.

Foto: Knut-Martin Løken / NRK

Han mener Norsk kennelklubb må ta større ansvar for å snu fokuset fra utseende til helse.

– Det er ikke kompetanse nok i hundeverdenen på genetikk, og kunnskap om hvordan man kan styre arv i en funksjonell og sunn retning, sier Vangen.

Norsk kennelklubb (NKK) hevder de har den kompetansen de trenger, men vedgår at ikke alt er som det burde.

– Vi kan være med å skape holdninger som gjør at vi i større grad avler på sunne, friske hunder, sier Trine Hage, administrerende direktør i NKK.

Samtidig mener hun det er hundekjøpernes preferanser som styrer avlen.

– Kjøperen har uendelig mye makt. Hva er det i oss mennesker som gjør at vi synes det er tøft at hodet er så stort at hunden ikke kan føde naturlig? Vi jobber intenst for å motarbeide utviklingen, sier Hage.