Hopp til innhold

3500 bygårder i Oslo kan være brannfeller

Brannvesenet har i vinter kontrollert bygårder som er bygget mellom 1860 og 1930 og mange har alvorlige mangler. Èn bygård fikk 2 av 100 mulige poeng for sikkerheten.

Brannfarlige Oslo-bygårder

GAMLE BYGÅRDER er ofte bygget slik at branner kan spre seg ganske uhindret. Bygårdene som har blitt sjekket er bygget mellom 1860 og 1930, klassiske bygårder man finner mange av blant annet på Grünerløkka, Torshov og i Gamlebyen.

Foto: Oslo Brann-og redningsetat

Sigurd Folgerø Dalen

Sigurd Folgerø Dalen, Branninspektør i Oslo brann- og redningsetat.

Foto: Fouad Acharki / NRK

Brannvesenet har tatt et skippertak i vinter. De har banket på hos folk og gjort uanmeldte inspeksjoner. Kontrollene viser at mange har en jobb å gjøre for å sikre seg - og naboene.

Bygårdene som har blitt sjekket er over 80 år gamle, klassiske bygårder man finner mange av blant annet på Grünerløkka, Torshov og i Gamlebyen. Ifølge Brannvesenet dreier det seg totalt om omtrent 3500 gårder.

Vegger og etasjeskiller er bygget slik at branner kan spre seg ganske uhindret, sier branninspektør Sigurd Folgerø Dalen i Oslo brann- og redningsetat.

Mange av bygårdene har også bare èn trappegang. Hvis en brann - eller bare røyken fra en brann - sprer seg dit, vil eneste rømningsvei være sperret.

Gammelt treverk og halm

– Denne bygården er ikke så gammel. Det gamle som sto her før, brant ned på 90-tallet, forteller Eilert Paulsen.
Han er bare på besøk, men har jobbet mye med brannsikring.

Bygården han selv bor i fra 1887 er ikke brannsikker, mener han:

– Hjemme er det 150 år gammelt treverk og halm som isolasjon, så tar det fyr der, brenner det godt.

– Betyr det at det er umulig å sikre slike gamle bygårder skikkelig?

– Dessverre, det er nok det.

Kostbart

– Vi har gjort mye her i samarbeid med brannvesenet, forteller en vaktmester vi møter i en annen bygård i nabolaget. Den ble bygget omkring 1890. Han vil ikke fortelle hva han heter, men ramser opp:

– Alarmanlegg, doble gipsplater på tak og vegger, vi har satt inn branndører, brukt brannhemmende maling, søppelkassene er plassert ut fra veggene i tilfelle noe skulle ta fyr. Vi har gjort mye, og det har kostet tilsvarende. Det er dyrt, ja.

– Betyr det at denne bygården er like trygg som en moderne bygård?

– Jeg håper det. Vi prøver, i hvert fall.

Dialog

Når Brannvesenet finner feil, gir de informasjon om dette til gårdeieren eller andre ansvarlige. I alvorlige tilfeller gir de pålegg som må ordnes innen en frist.

– I verste fall vil vi stenge gården, men det sitter langt inne. Det skjer et par ganger i året og da oftest i leiegårder, forklarer branninspektør Sigurd Folgerø Dalen. Brannvesenet kan også gi bøter, men foretrekker dialog. – Det har vist seg mest fruktbart, sier han.

– Den viktigste til å sikre huset, er hver enkelt beboer, slår Dalen fast.

– Begynn med å sjekke røykvarslerne dine, og ha mange nok.