For 19-åringen Jørgen Hagen Bendiksen gikk det veldig galt på en motorsykkeltur utenfor Trondheim i august i fjor.
Denne uka har han og 15 andre, som er ganske ferske i rullestolen, fått topp-trening hos Olympiatoppen for å få et bedre liv.
Rekrutteringsleiren, som uken blir kalt, jobber etter mottoet: Se mulighetene, ikke begrensingene!
- Les også:
- Se:
– Må bare tørre
– Det er litt sånn at man bare må tørre. Det handler om det psykiske, og ikke det fysiske, sier Jørgen Hagen Bendiksen.
Det er trening og idrett som er fokuset på leiren. Her blir deltagerne oppfordret til å prøve nye ting.
De fleste trenerne er funksjonshemmede, slik som deltakerne. Det syntes Jørgen Hagen Bendiksen er en fordel.
– Det betyr mye mer enn at en fysioterapeut skal stå og fortelle deg hva du skal gjøre.
– Hvorfor det?
– Du ser at det faktisk funker. En fysioterapeut kan jo bare gå, så hun vet ikke hva det handler om, sier Jørgen Hagen Bendiksen.
Selvhjulpne
I løpet av uka får de prøve seg på alt fra svømming og skyting til bakkekjøring og styrketrening. Målet er å gjøre deltakerne mer selvhjulpne; de skal klare seg bedre på egen hånd.
– Det betyr alt for meg. Trening gir meg en energi og en gnist som er formidabel, sier Nils Jostein Roaldsøy.
Han som de andre mener idrett og trening er løsningen for å komme videre.
– Når du er på disse samlingene med andre i rullestolbrukere så får man det bilde av hvordan det er å være bundet til rullestol. Og da er trening enda viktigere, sier Roaldsøy.
Vanlig i Sverige
Det er Sunnaasstiftelsen som arrangerer rekrutteringsleiren.
Opplegget med erfarne som trener ferskinger har eksistert lenge i Sverige. I Norge er det ti år siden sist, og nå håper Sunnaastiftelsen å få til noe fast.
– Vi tror på at det å drive med rehabilitering også utenfor sykehus er kjempeviktig, for det gir ekstra inspirasjon. Og det er å ha en leder som selv sitter i rullestol gir en bedre motivasjon, sier dagligleder i Sunnaasstiftelsen, Marianne Dybwad.
Dybwad forteller at en uke på leir kan gi gode resultater for de som deltar.
– Jeg tror at tiden er moden for innovativ rehabilitering. Også uten om den vanlige institusjonen, sier Dybwad.