– Det aller viktigste for å nå fram med disse matpakkerådene er at informasjonen kommer på forskjellig språk og i riktig form, sier spesialrådgiver i Diabetesforbundet, Shaista Ayub.
Hun er prosjektleder for minoritetsgupper i Diabetesforbundet og jobber med forebygging av Diabetes 2 blant minoriteter. Hun tror at matpakkeregler kan være positivt for foreldre med minoritetsbakgrunn.
– Men da må man også gi foreldrene gode eksempler på hva yoghurt og andre matvarer skal byttes ut med.
Onsdag ble det kjent at bydel Alna i Oslo innfører nye retningslinjer for matvett i de 36 barnehagene i området. I den veiledende planen som skal innføres i løpet av april, blir foreldrene blant annet oppfordret til å droppe youghurt i matpakka.
Informasjon flere steder
Ayub understreker at det er like viktig å komme med gode alternativer til hva man skal bytte nei-maten ut med.
– Mange muslimer har problemer med å finne alternativer til pålegg som ikke er halal, og dessuten kan det være økonomiske årsaker til at man velger usunne matvarer. Så dersom man kommer med regler om hva som skal være i matpakka, bør man også kunne si hvilke gode alternativer som finnes, understreker hun.
Hun mener at disse rådene ikke bare bør komme i barnehagene, men også andre steder der målgruppene er.
– For å nå fram til foreldre med barn er det også viktig å komme med kostholdsrådene for eksempel på helsestasjoner og på norskundervisningskurs, sier spesialrådgiveren.
