Snømangel i Fredrikstad
Foto: Mathias Lunde Kristoffersen / NRK

Jakten på snø der det ikke er snø

Mange vil stå på ski i vinterferien, helst uten å kjøre timevis mot fjellstrøk. Noen jobber hardt for å tilby snø til folk der det ikke er snø.

Vinterferien er her, og nordmenn sugne på friluft ser igjen etter steder der de kan plante skia. Men snøgaranti har blitt et sjeldent fenomen. Stort sett må man belage seg på noen timer i bil om man vil oppleve ekte, norsk vinter.

I Østfold har vinteren vært som den pleier å være: Notorisk ustabil. Men mange trosser værgudene og insisterer på å gi lokalbefolkningen en god skiopplevelse, selv om omgivelsene for øvrig minner mer om Mallorca enn om Beitostølen.

– Det ser bra ut her hos oss, og det lover godt før vinterferien. Vi har faktisk bra med snø, og vi kan holde åpent i alle bakkene. Det er flere år siden sist vi kunne gjøre det, sier Leif Skaar.

Han driver Kjerringåsen alpinsenter i Sarpsborg. Han har jobbet med denne alpinbakken siden selskapet ble stiftet i 1968, året før Neil Armstrong ble det første mennesket som satt sin fot på månen.

Kjerringåsen skisenter

Omsider er det nok snø i Kjerringåsen alpinsenter til at alle bakkene kan holdes åpne. Vinteren har så langt vært en berg-og-dal-bane, i år som de fleste andre år før det.

Foto: Mathias Lunde Kristoffersen / NRK

Der oppe (på månen, altså) kan det være 150 minusgrader, men det samme kan ikke sies om Sarpsborg. Dermed har det vært utfordrende å drive Kjerringåsen alpinsenter, i år som i fjor (og for øvrig de fleste årene før det).

– Det er krevende å jobbe med dette i et fylke som Østfold, det er klart det er det. Her er det jo vår og vinter om hverandre. Alpinsenteret har åpna og stengt to-tre ganger bare i vinter. Så vi mister litt rytmen her. Det har ikke vært noen kjempesesong for oss, men det har ikke vært bedrøvelig, heller, forteller Skaar.

– Får vi snø til vinterferien og påskeferien, og ikke så mye annet, så blir det en middels sesong. Det blir ikke en god sesong før vi får snø jevnt over hele vinteren. Nå har det vært to dårlige sesonger etter hverandre, og det har i grunn sett ganske svart ut denne vinteren også. Men omsider begynner det å se bra ut, akkurat i tide.

Må tilrettelegge der folk bor

Tenk om svømmeforbundet hadde gått tom for vann til bassengene sine. Sånn oppleves en snøfattig vinter for oss, satt på spissen.

Marit Gjerland

Det sier Marit Gjerland, som er anleggsansvarlig for Norges Skiforbund. Nye, moderne skianlegg dukker stadig opp landet over, og behovet for kunstsnø er ikke eksklusivt for de lavtliggende områdene med lite natursnø. Hun forteller at kunstsnø også har blitt en nødvendighet for de store skianleggene med snøgaranti, langrenn som alpint.

– Også stedene med sikker vinter trenger en kunstsnøsåle. Langrennsarenaer tas stadig tidligere i bruk, og kunstsnøen er gjerne mer slitesterk enn natursnø. Det handler ikke bare om å strekke ut sesongen, men å sikre gode snøforhold mens vi er inne i snøperioden.

Derfor er det kanskje ingen overraskelse at hun ikke sitter på noen umiddelbar oversikt over hvor mange kunstsnøanlegg vi har i Norge per i dag. Det tallet er nemlig ganske så høyt, forteller hun.

– Det er kjempeviktig å tilrettelegge for skigåing der folk bor, vi kan ikke bare henvise til de store vintersportsstedene. Det er for eksempel viktig at det tilrettelegges for kunstsnøproduksjon i Østfold, siden det er et befolkningstett område med stor skiinteresse. Til tross for at det ofte er dårlige vintere der.

Tistedalen Skianlegg

Skianlegget i Tistedalen er blant de nyere anleggene i Østfold. De har produsert kunstsnø i ti år, men i sommer fikk de også på plass en rulleskitrasé.

Foto: Mathias Lunde Kristoffersen / NRK

Østfold er selvsagt ikke alene om å slite med mengden natursnø.

Gjerland forteller at tendensen er klar: Mange steder er det bare januar som kan regnes som en anstendig vintersone. Dette gjelder også Oslo. Derfor er det lite trolig at det blir færre kunstsnøanlegg med årene.

– Det blir nok flere, men det viktigste er likevel å sikre snøen i de anleggene vi allerede har. For eksempel trenger vi å utvikle teknologi for snøproduksjon som er miljøvennlig og bærekraftig når vi ser inn i fremtiden og skal sikre skiføret. Ikke bare for dem som satser på idrett, men for alle. Vi trenger ikke nødvendigvis store greier heller, men noe å sette skiene sine på.

Ikke bare snøen som skaper problemer

Tistedalen er blant skiklubbene som har slått på stortromma og skaffet seg et skikkelig kunstsnøanlegg, med rulleskibane i bunnen. Sistnevnte kom på plass senest i sommer.

Klubben holder til i Halden, som er Østfolds sydligste fylke. Likevel er det faktisk ikke snøen som har vært det store problemet før vinterferieuka. Kai Nilsen, som er med i klubbens kunstsnøgruppe, forteller at en defekt løypemaskin har skapt hodebry.

– Vi har to maskiner, men den største av dem har vært defekt og er ikke i orden. Du kan jo si at det er ganske dårlig timing, med vinterferien rett rundt hjørnet. Vi har produsert ganske mye snø, men uten denne maskinen får vi ikke lagt den ut i løype, forteller han.

De har fått tilbud om å låne en løypemaskin fra naboene i Halden Skiklubb. Det er nemlig to skiklubber i Halden-området, og utenforstående skal vite at det er viktig at de to ikke blandes.

Tistedalen Friluftslag

Kai Nilsen og de andre gutta i Tistedalen Friluftslag står på hele vinteren for at haldenserne – og andre østfoldinger – skal få muligheten til å gå på ski.

Foto: Mathias Lunde Kristoffersen / NRK

– Men den maskinen ville nok blitt ødelagt om vi prøvde å flytte snøhaugen med den. Heldigvis fikk vi inn en maskin fra Lillestrøm nå i siste liten, så nå jobber vi får å få alt klart.

Det kryr av menn i gule jakker i skianlegget i Tistedalen. Nå er alt på plass, for snø har de faktisk nok av, selv om vinteren har vært like ustabil i Halden som i resten av Østfold.

– Vi fikk produsert mye kunstsnø i kuldeperioden i januar, og da fikk vi en snøsåle på 50–60 centimeter i traseen. Men så kom mildværsperioden, og etter det har løypene bare blitt smalere og smalere. Det er fortsatt mulig å gå på ski der, men ikke noe mer heller. Når vi får kjørt ut den nye snøen vi har produsert blir det bedre, sier Nilsen.

Krever stor innsats

Beredskapen er det nemlig ikke noe å si på i klubber som Tistedalen Friluftslag. Når kuldegradene setter inn, trykkes det nærmest på en panikknapp, og alle mann er ved pumpene kort tid senere.

– Det er mye jobb, det er det, og det er krevende når det pågår. Når muligheten først er der må vi jo gripe den, sier Nilsen.

Kai Nilsen, Tistedalen Friluftslag

Kai Nilsen i Tistedalen Friluftslag er sikker på at anlegget kan by på skiføre i vinterferien. Dette til tross for at det er lite vinter i området for øvrig.

Foto: Mathias Lunde Kristoffersen / NRK

Dette er ikke unikt for Kai Nilsen og de andre i klubben. Alle som produserer snø i snøfattige strøk vet viktigheten av å utnytte de kuldegradene som kommer. Kunstsnø kan man nemlig bare produsere når det er kaldt i lufta og kaldt i vannet man pumper opp.

Leif Skaar i Kjerringåsen har flere års erfaring med dette, flere enn de fleste. Han innrømmer at det er slitsomt, men han har ingen umiddelbare planer om å gi seg.

– Det er i grunn de siste årene jeg har jobbet mest. Nå er jeg pensjonist, og jeg kunne jo kanskje ønske meg en litt roligere pensjonstilværelse nå og da, men det er jo moro. Jeg er ikke lei enda, sier Skaar.

Han går på nok en sesong med godt mot. Og nå har altså sesongens høydepunkt kommet.

– Jeg krysser fingrene for at folk kommer hit i vinterferien. Det kan være litt utfordrende, for mange har nok mista litt trua. Sånn er det bare når man aldri har stabile vintre. Men nå er altså alle bakkene åpne, og det skal vi utnytte maks. Det blir kjøring både dag og kveld!