– Nå er jeg skikkelig høy på meg selv
– Det er helt utrolig og uvirkelig, men denne seieren deler jeg med hele Anno 1721-gjengen, sier årets Anno-vinner, Lars Kristian Grøholt (60).
I ti uker har de levd i 1721, men endelig kunne de ta et byks inn i nåtiden etter kveldens finale i andre sesong av Anno, og det var den eldste deltageren som danket ut alle de unge.
– Jeg har blitt kalt for gammer'n, far og nesten bestefar, så det er vel den rollen jeg har hatt. Jeg er en tålmodig og omsorgsfull person og bryr meg om alle. Så at de andre er begeistret på mine vegne og jeg får så positiv omtale av konkurrentene, er jo kjempehyggelig, sier en tydelig rørt vinner.
Trodde han skulle ryke første uka
Lars Kristian Grøholt kom til finalen sammen med Katja Heilmann etter en intens finaleuke, hvor deltagere falt av en etter en.
– Nå skal jeg dusje, spise sjokolade og drikke en iskald øl. Det skal jeg gjøre i loop, smiler Katja Heilmann, etter at hun måtte se seg slått av Lars Kristian Grøholt.
Mest sur er hun for at hun ikke klarte å skille fuglekjøttet fra hverandre i finalen.
– At det tørre, hvite kjøttet var kalkun, hadde jeg aldri trodd. Jeg tok vel feil fordi jeg var så sulten, sier hun lattermild.
De andre deltagerne som var til stede for å se finalen, jubler for at det var Grøholt som gikk av med seieren.
For er det noe han har fått vist frem i Anno, er det at han ser folk. Vernepleieren og bonden tror det er grunnen til at de andre gleder seg over seieren hans.
– Jeg fryktet at jeg skulle ryke ut første uka, det er det verste som kan skje når du har meldt deg på noe sånt. Men jeg har klart meg gjennom alle delmålene jeg har satt meg, og nå den siste uka har jeg begynt å tenke at kanskje jeg klarer meg, kanskje jeg klarer å vinne Anno 1721.
Han betegner seg selv som en tålmodig, lyttende og støttende person, og det var datteren som fikk han til å melde seg på Anno. For å melde seg på reality ligger ikke helt til Grøholts natur.
– Jeg fikk en epost av datteren min, hvor hun hadde skrevet «Du lever bare en gang, pappa», sammen med linken til påmelding. Jeg åpnet og ble litt nysgjerrig, men til slutt meldte jeg meg på, fortalte han første dag i Anno-landsbyen.
Nå har han altså danket ut alle «ungdommene» og han er helt overveldet av jubelen fra de andre deltagerne.
– At jeg skulle vinne Anno 1721 er helt, helt utrolig. I tillegg er det begeistringen rundt meg og min person som jeg sjelden har opplevd. Jeg blir litt høy på meg selv, sier han lattermildt.
– For lite respekt for håndverkere
Han bestemte seg tidlig for å gjøre så godt han kunne i Anno, derfor har han ikke savnet livet utenfor så mye.
– Det har vært mye dårlig mat, tunge dager med hardt arbeid og lite næring. Og ja, jeg har savnet mat. Samtidig har jeg vært veldig ydmyk i forhold til det å leve i gamledager. Jeg har fått stor respekt for dem som har lagt grunnlaget for det samfunnet vi lever i dag.
Selv om han visste mye om hvordan det var å leve i gamledager, har det vært noe annet å erfare det i praksis.
– Å kjenne det på pulsen, å være sliten men fortsatt ha mange oppgaver igjen, gjør at man får stor respekt. All tiden som gikk med til å lage mat og vaske klær, uten halvfabrikata og en vaskemaskin, er en spesiell opplevelse.
Årets Anno-vinner håper han har bidratt til å skape litt blest om gamle håndverkstradisjoner.
– Det er alt for dårlig fokus, respekt og begeistring for håndverkere. Der må skolene gjøre mer for å få håndverket opp og frem, så det får den statusen det fortjener.
Selv synes han det var ekstra spennende å lære seg å støpe metaller, selv om det var strevsomt.
– Jeg lærte mye av prosessen, selv om jeg følte at jeg ikke fikk det helt til. Det var opp og nedturer, så hele reisen har vært en følelsesmessig yoyo-tilværelse.
Her kan du se siste episode
– Sulten har gnagd
Selv om Katja Heilmann måtte se seg slått av Grøholt, er det ikke så vanskelig å svelge det tapet, mener hun. Nettopp fordi de har vært på en så lang reise som har sveiset dem sammen.
– Sulten har gnagd, det har vært verst. I tillegg har jeg ikke hatt tilgang på alenetid. Eneste stedet jeg kunne være alene, var på do. Alenetid har vært et stort savn, det å lukke en dør.
Det er ikke bare finalist Katja som synes årets vinner, er en verdig vinner. Også Chris Aanvik gir ros til Lars Kristian.
– Jeg ville jo selvsagt vise at jeg også kunne vinne, selv om jeg ikke hadde noen mesterfordeler. Samtidig føler jeg ikke at vi har vært konkurrenter, alle vi i Anno har heller hatt et familieforhold. Vi har hatt et utrolig godt samhold, og hadde aldri trodd jeg skulle like disse menneskene så godt, smiler han.
– Føler «glemod»
Det har blitt mye tårer i årets sesong, og tårene satt løst hos både Jeanne Bøe og Sunna-Inga Gaup Aamot.
– Det kommer alltid litt tårer på meg, smiler Gaup Aamot.
Hun hadde tatt med seg en hemmelighet inn i landsbyen, og det var at hun kjente vinneren fra før.
– På meg også, men det er fordi det er så fantastisk at Lars Kristian vant. Det er så velfortjent. Han er en vanvittig kar, og jeg er veldig glad for at vi ble kjent med en så solid mann med så mye varme og et stort hjerte. En verdig vinner på alle måter.
Og nettopp det at de har vært en fin gjeng, er det seerne vil sitte igjen med, tror vinneren selv.
– Vi har vært en fin gjeng med mye følelser. Når vi har vært i kjelleren har vi dratt hverandre opp og tårene har sittet løst hele veien. Vi har grått hver gang vi har mistet en og det har vært en kamp mot egne følelser hver gang noen måtte ut. Vi har fightet reglene til Anno fordi vi ville at alle skulle bli.
Selv om de ti ukene har vært en opplevelse, synes ikke Lars Kristian at det er trist at det nå er over.
– Det blir selvfølgelig trist å ta farvel med gjengen, men de ti ukene på Isegran hadde sin begrensing. Det er greit nå. Vi har innført et nytt begrep, som heter glemod. En glede over at det er over, samtidig et vemod over at det er over. Et tveegget sverd, smiler han.
Trondheim neste
I tredje sesong av Anno legges programmet til 1537 i Trondheim og til et langt mere primitivt liv.
I 1537 er Trondheim i sentrum av en av en dyster maktkamp mellom den katolske kirke og danske kongen, og religionens allmakt legger strenge føringer på både individ og samfunn.
I sesong tre på 1500-tallet vil man oppleve at livet er hardt for de fleste, men det er også en tid der mulighetene for å skaffe seg et bedre liv er bedre enn på lenge.