Hopp til innhold

- Vondt å få stempel som deprimert når man sørger

Datteren til Unni Espeland Marcussen mistet livet på Utøya. Se video!

Sorg som diagnose

Unni Espeland Marcussen mistet datteren på Utøya og håper at mennesker som sørger skal få en sorgdiagnose.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Andrine Bakkene Espeland mistet livet på Utøya 22. juli og ble bare 16 år. Mamma Unni Espeland Marcussen ble sykemeldt i tiden etter, men i stedet for å bli sykemeldt fordi hun sørget over tapet av datteren sin, sto det at hun var deprimert. For sorg dekkes ikke av en diagnose slik det er i dag.

– Ikke sann diagnose

– Jeg ikke det er bra at det blir stående en diagnose som egentlig er feil. Jeg var ikke deprimert, men klarte ikke å konsentrere meg om det som jeg opplevde som bagateller på arbeidsplassen. For både tålmodighet og hukommelse blir påvirket når man er i sorg, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Created by InfoDispatcher

Sorg som diagnose

Klarte ikke å se Converse-sko

Hun forteller videre at det er vanskelig å bruke mye energi på å leve seg inn i det livet som er på arbeidsplassen, mens tankene er et annet sted.

Det går ikke an å forutsi sorg, forteller hun.

– For min del klarte jeg nesten ikke se Converse-sko, fordi Andrine alltid gikk i slike sko. Når jeg så slike sko kjente jeg gråten komme.

Espeland Marcussen sitter som styremedlem i den nasjonale støttegruppa etter 22. juli og er leder i Østfold. Hun sier det også kan få økonomiske konsekvenser for dem det gjelder.

– Ikke minst kan det få konsekvenser senere i forhold til jobb og forsikringer.

Kan bli egen diagnose

I forbindelse med revideringen av en ny diagnosemanual, skal sorg som diagnose behandles. Det betyr at mennesker som opplever langvarig sorg, kan få en egen diagnose. Det har det vært delte meninger om.

– Jeg synes det er bra, fordi mennesker som er i den situasjonen kan senke skuldrene og få aksept på at man trenger tid. Noen trenger lang tid andre trenger kortere tid. Det er veldig individuelt. Det å få aksept for det å være i sorg, og at det er nødt til å ta den tiden det tar, vil føles veldig godt.

Hun tror ikke dette vil bety et misbruk.

– Jeg tror legene fint ser forskjell og det er mange andre diagnoser det går an å misbruke også, sier hun.

Endre sykemeldingsskjemaene

– Vi bør vurdere å endre legenes sykemeldingsskjema. Det sier stortingspolitiker Line Henriette Holten Hjemdal i Kristelig Folkeparti som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Hun mener sorg sykeliggjøres ved at det får andre diagnoser.

Vi mangler et kryss for sorg på sykemeldingsskjemaene. Vi må ta høyde for at det å være i sorg i deler av livet, etter et dødsfall eller andre krevende situasjoner, så vi må ha aksept for at det er greit og flott å sørge og at skjemaene også tar høyde for det.

Tror du det vil misbrukes?

– Nei, der stoler jeg fullt og helt på fastlegene og at de kjenner sine pasienter godt.