– Se her, Eirik. Nå legger jeg GPS-en i den ene lommen din og alarmen i den andre, fortelller pappa Gorm Kristian Delebekk, før han sender 14-åringen ut i snøen for å leke.
Når Eirik, som har Downs syndrom, er hjemme, har han på seg en sender som viser hvor han er til en hver tid. Nå vil foreldrene at skolen skal gjøre det samme.
– Må ut å lete
Eirik er en aktiv gutt på 14 år og nå som det er snø hjemme i Sarpsborg, vil han ut å ake. Men ofte er han så rask på foten at foreldrene må ut å lete.
AKTIV: Eirik Delebekk er en aktiv gutt, som helst vil klare seg på egenhånd. Da er en GPS-sporing hjemme svært hjelpsom.
Foto: Heidi Gomnæs / NRK– Han blir borte og vi har hatt flere situasjoner hvor vi må ut å lete etter han, derfor er det praktisk med en GPS-sender som viser oss hvor han er, forklarer pappa.
- LES:
Utdanningsdirektør Dag Løken hos Fylkesmannen i Østfold har fått saken på bordet.
– Vi undersøker nå om GPS-sporing har vært til avklaring eller om det har vært tolkningsuttalelser hos noen andre. Det ser det ikke ut som det har. Så dette er utvilsomt i et gråsone-område, innenfor ulike typer lovverk.
– Vil ha frihet
Eirik har funnet frem akebrettet og på vei mot akebakken, da han øker tempoet.
– Han vil jo være litt alene han også, sånn som andre barn, men skal jeg følge etter må jeg snart legge inn en spurt, smiler pappa.
GPS I LOMMEN Eirik har alltid med seg en GPS-sender, men den slås ikke på før foreldrene trenger den.
Foto: Heidi Gomnæs / NRKFor det er nettopp frihet og muligheten for litt alenetid, foreldrene gjerne vil at Eirik skal ha. De mener det ikke er å overvåke han.
– På skolen i dag har han en person som følger etter seg over alt, en GPS vil gi han mer frihet, sier mamma Lise-Lotte Delebekk.
- LES:
Med Eirik ute i snøen, kan foreldrene følge med på et kart. GPS-systemet foreldre bruker, må de ringe opp. Hvis de mister han av syne, får de en tekstmelding. GPS-en blir ikke benyttet før den er nødvendig.
– Den er min, smiler Eirik og klapper seg på lomma hvor GPS-en ligger.
