Ofrer venner for det perfekte liv

Fra 1970 til 2010 har vi nordmenn fått i overkant av en time mer til fritidsaktiviteter hver dag, men den tiden bruker vi ikke på å være sosiale, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

– Ikke hyggelig

Selv om vi har fått betraktelig mer fritid bruker vi mindre av den på sosialt samsvar med for eksempel venner, familie eller naboer. Sammenlignet med 1990 er tiden vi bruker på å være sosiale redusert med 40 minutter til en time og 20 minutter. Særlig er tiden vi bruker på samvær på søndager, kraftig redusert.

Dette er kjent for samfunnsviter og høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold, Geir Conrad Tufte.

– Vi har et uttrykk som er dekkende for dette og det er «bowling alone». Man går mer alene, er ikke sammen med arbeidskamerater på samme måte lenger, forklarer.

Han mener dette er et uttrykk for et mønster i samfunnet, der vi er mindre sammen.

– Det er jo ikke hyggelig. Vi har ikke samme sterke forankringer i nettverk i samfunnet lenger, og det er et uttrykk for et mer fremmedgjort samfunn.

Nok med seg selv

Han tror det er flere grunner til at utviklingen er som den er.

– Mange av oss føler et press til å prestere og vi bruker mye tid på oss selv og har ikke tid til å være sosiale. Det stilles så mange krav til oss for å lykkes, ikke minst i arbeidslivet. Og da bruker man tid på å prestere, tror han.

Han er bekymret for det han mener er limet i samfunnet.

• Les også: Helsefarlig å «myke opp» arbeidslivet
• Les også: – Ikke alle i Norge har like muligheter for god helse

– Det er fare for at det grunnleggende limet, som samhold, nærhet og kontakt, er i ferd med å rakne. Alle disse tilknytningspunktene er i dårlig forfatning.

Han mener også det politiske Norge står i fare.

– Folk har nok med seg selv, og det påvirker den politiske stabiliteten. Man blir ikke lenger opptatt av politikk og et større samfunn. Man er opptatt av det mindre samfunnet, sitt eget nærmiljø. Det er for store press og krav.

– Får ikke snudd

Han mener det er vanskelig å snu utviklingen.

– Det er ingen måte å få snudd det på, ikke sånn i farta. Min oppfatning er at det er så mange krav vi føler på, at vi ikke klarer å se dette objektivt. Vi pålegger oss en vellykkethet og da får vi mindre tid til å invitere til middag. Vi skal være flinke på jobb, ha en fin utdanning og strever med å mestre tilværelsen.