Umerkede undervannsskjær glinser av bunnstoff

De ligger der på lur og venter på at du skal komme tøffende i snekka, mens du sommerglad og lykkelig plystrer "Anna Lovinda".

Eller kanskje kommer du brusende i din cabincruiser i 20 knop.

Bare de som har lokalkunnskap eller "har vært der før" vet at de er der nede i vannet, noen centimeter under havets overflate.

Og plutselig blir du kjent med dem.....

Les også:

• 23 oppdrag på to dager for «Horn Flyer»
• Hektisk døgn for redningsskøyta

Ikke merket

35 000 undervannsskjær langs norskekysten er ikke merket i sjøkart.

Noen av dem er påkjørt så mange ganger av små og store båter at de skinner av bunnstoff.

1 533 nye grunner og skjær kom med i Kartverkets offisielle, oppdaterte sjøkart i fjor, men det er langt i fra alle båteiere som er eiere av oppdaterte sjøkart eller ser særlig nøye på det kartet de har med seg i båten.

– I snitt oppdager vi 3,5 nye grunner per kvadratkilometer når vi gjennomfører nye dybdemålinger med multistråle-ekklodd i områder der vi tidligere har målt med enkeltstråle-ekkolodd.

– Statistisk sett vil det si at det er 35 000 grunner langs norskekysten som ikke er kartlagt ennå, og som derfor ikke er merket i offisielle sjøkart, sier direktør Evert Flier i Kartverkets sjødivisjon.

Det er Kartverket som står for oppdateringen av nye grunner. Hvert år registreres langt over 1 000 endringer, ikke bare grunner, men også nye kabler, vannledninger og endringer på lykter, fyr og merker.

Kart er ferskvare

– Vi har eksempler at hytteeiere har stått og vinket advarende til båter som er i ferd med å gå på undervannsskjær. Men båteieren har misforstått, vinket tilbake og gått rett på skjæret, sier assisterende informasjonsdirektør Emma Elisabeth Vennesland i If Skadeforsikring i en pressemelding.

Hun sier at skjær som ikke er merket av i kartet, er ett problem.

- Når ett undervannsskjær har stake, går mange båteiere i fella og tror at omkringliggende skjær også er merket. Men slik er det ikke. Derfor er det så viktig å avpasse farten og følge med på kartet, sier Vennesland.

Fra Kartverkets sjødivisjon side prioriteres farledene der det er mest nyttetrafikk. Evert Flier i Kartverket peker på viktgheten av å ha oppdaterte kart.

- Vi får henvendelser fra folk som vil melde fra om en farlig grunne som ikke er merket av i kartet. I noen tilfeller viser det seg at sjøkartene er oppdatert med nyere data, men at båteier bruker eldre kart. Sjøkart er ferskvare, sier Flier.

Kartplotteren klarer ikke å henge med

Ombord i mange båter finnes det fortsatt papirkart av nyere eller eldre dato, og svært mange har etterhvert skaffet seg såkalte kartplottere.

Plotterne viser dybde, skjær, stedsnavn, røde og grønne staker og mye annet, og kan sammen med et ekkolodd ombord bidra til at sikkerheten økes.

Men når farten blir stor, klarer ikke særlig eldre plottere alltid å følge med på omgivelsene rundt.

For stor fart er ofte en årsak til ulkykker på sjøen.

– Kommer du opp i høye hastigheter, blir det vanskelig å følge med på den lille skjermen på kartplotteren. Mange eldre kartplottere slutter også å virke som de skal fordi GPS-posisjonen blir hengende etter, sier Bjørnar Olsen i Olsen Assuranse, i forsikringselskapet Ifs Lillesand-avdeling.

Han peker på at det kan bli farlig når farten er høy og båtens posisjon på kartet hele tiden er feil i forhold til din virkelige posisjonen.

Gir økonomisk støtte til merking

Foruten at alt for mange båteiere følger for dårlig med, det kjøres i for stor fart og at båtfører for liten kjennskap om lokale skjær, er det ytterligere et forhold som spiller inn på havet.

Mange tenker nemlig ikke på forskjellen på høyvann og lavvann, og der det kan se ut til å være skjærfritt og lekkert hav, kan rett under overflaten vise seg å være massivt fjell.

Forsikringsselskapet If støtter lokale motorbåtforeninger med utstyr, og ofte er det båtforeninger som står for mye av merkingen på dugnad.

Og dugnadsarbeidet er viktig for sikkerheten på sjøen, for det er langt frem til alle skjær og undervannsskjær er registrert og merket langs norskekysten.

- Med dagens ressurser vil det ta 30 år før vi har fått kartlagt de kystnære, grunne områdene av norskekysten med nye presise målemetoder, sier Evert Flier