Av fjorårets kull i Østfold fikk bare 53 prosent av de som ønsket det, en læreplass. På landsbasis var det tilsvarende tallet 68 prosent.
Thomas Hagen fra Fredrikstad har gått to år på elektrolinja. Nå er han av dem som er rammet av mangel på læreplasser.
– Jeg har lyst til å bli elektriker eller togelektriker. Det første året på Glemmen tok jeg
elektro, det andre året gikk jeg på elenergi. I god tid begynte jeg å søke etter læreplass, men har bare fått avslag så langt, sier han.
Vil ut i bedrift
I dag er han på Glemmen videregående skole på læreplasskurs. Ellers går mye av dagene med til å skrive og sende søknader.
– Det er ganske kjedelig. Jeg ønsker å være ute i bedrift, få erfaring og lære mer, sier han.
Thomas Hagen er en av mange som er i samme situasjon. En rapport som oppsummerer tilstanden i de videregående skolene i Østfold, forteller om stor mangel på læreplasser, selv innenfor bransjer og fag som tradisjonelt står sterkt i fylket.
Bedring de siste årene
– Vi kan ikke juge oss ut av tallene i statistikken. Men det vi må gripe fatt i er at vi har hatt en positiv utvikling fra 2013 til 2014 og videre inn i 2015, sier leder i opplæringskomiteen i fylkeskommunen Elin Tvete (Sp).
Hun sier at fylkeskommunen selv skal gå gjennom organisasjonen for å se om den kan ta inn flere lærlinger.
– Det ønsker vi også at flere bedrifter skal gjøre, se på om de kan ta inn flere lærlinger, sier hun.
Bra karakterer
Karakterene til søkerne er fullt på høyde med fylkeskommuner det er naturlig å sammenligne seg med, ifølge rapporten.
Høsten 2014 var det 440 primærsøkere med ungdomsrett ikke hadde fått læreplass i Østfold. 72 prosent av dem var formelt kvalifisert gjennom å ha bestått skoledelen av opplæringen.
Dropper utdanningen
Mangel på lærlingeplasser er den største enkeltårsaken til frafall i videregående skole.
Thomas Hagen slår fast at det er tungt med alle avslagene.
– Jeg må være ærlig, jeg mista litt av motivasjonen, men det er jo bare å søke videre, sier han.
Også lederen i utdanningskomiteen er bekymret over denne delen av mangelen på læreplasser.
– Vi ser at det er der vi mister flest, sommerferien mellom andre året i videregående og da de skal ut i lære. Det er der frafallet er størst for de som ikke får lærekontrakt. Så det er vi nødt til å gjøre noe med og det er et felles samfunnsansvar. Det er ikke noe fylkeskommunen kan gjøre alene. Her må vi hjelp av alle kommuner og bedrifter, avslutter Tvete.
