Katrine fra Østfold begynte med selvskadingen på ungdomsskolen. Det ble begynnelsen på sju års mareritt, der kuttene ble stadig dypere og hyppigere.
Katrine har ikke tall på hvor mange ganger hun måtte sys sammen på sykehuset.
– Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre for å takle ting, og så kom tanken frem, at det å skade seg kunne hjelpe der og da, forteller hun.
– Bekymringsfullt
Katrine er av dem som skjuler seg bak tallene om at selvskading øker.
Seksten prosent av unge jenter og 5,3 prosent av unge gutter driver med selvskading. Det viser ny forskning.
Stipendiat Anita Johanna Tørmoen jobber med selvskadingsprosjektet ved nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging. Hun sier situasjonen er bekymringsfull.
– Tallene viser at det er svært mange ungdom som har skadet seg selv. En eller flere ganger.
Les også:
– Slutt med "tullet"
Katrine har kjempet for å bli kvitt vonde følelser, også mot folks holdninger.
– Jeg har fått høre at jeg må slutte å "drive med det tullet". Men dette er en alvorlig ting, sier hun.
Fortsatt er selvskading noe man skammer seg over.
For to år siden snudde livet til Katrine. Hun møtte samboeren, har fått barn og er gradvis tilbake i jobb.
To år har gått siden hun brukte tapetkniv sist, men det er vondt å se de dype arrene på armene og halsen.
– Det er grusomt. Jeg må innrømme at jeg er flau, på en måte. Det er sjeldent jeg går med t-skjorte om sommeren. Det prøver jeg å unngå, forteller Katrine.
Kartlegger behandlingstilbudet
De siste årene har forskere trukket ut åtti pasienter for å finne ut hvilken behandling som har best effekt for selvskadere. Studien blir snart avsluttet, forteller Tørmoen.
– Det å si ifra til en helsesøster eller en fastlege er første skritt. For mange er det veien til et mye bedre liv, forklarer hun.
Katrine fikk hjelp og lever et godt liv. Men det hadde hun aldri trodd ville skje.
– Det var helt fjernt for meg at livet kunne snu til noe bedre. I den situasjonen jeg var, fremsto alt som svart.
