Hopp til innhold

– Vi har et behov for å finne røttene våre

Slektsforskning blir stadig mer populært, men det er ikke alltid det avdekker en hyggelig historie.

Kirkebok

POPULÆRT: Slektsforskerforeningen i Østfold merker at slekta er mer interessant. Kirkebøkene er en god hjelp for dem som ville lære om sine aner.

Foto: kirken.no

Hvem er vi og hvor kommer vi fra? Det er to grunnleggende spørsmål som har vært der siden menneskenes gryende morgen. Det er det ikke lett å finne ut av, men å følge slekta bakover gir større sjans for svar.

Slektsforskning har blitt veldig populær de siste årene. Lederen for Data i slektsforskning (DIS) i Østfold, Odd Marthinsen, mener grunnen er at vi har et behov for å finne røttene våre.

– Det er en veldig spennene hobby som du aldri blir ferdig med. Jo mer du finner, jo flere spørsmål får du, sier han.

Stort miljø

Dis Norge sine heimesider for slektsgransking

FORSKER: Flere og flere driver slektsforskning. Hjemmesidene til organisasjonen DIS Norge gir mange tips til hvordan du kan starte granskingen av din egen familie.

Foto: Berit Susanne Kjølås / NRK

De merker en økt interesse for å lære om sin egen historie. Marthinsen tror en grunn er populære program som «Hvem tror du at du er?».

– Det er jeg helt sikker på. Etter sånne tv-serier kommer medlemmene. Det ser vi på medlemslistene.

Han forteller at det er et spennende miljø for slektsforskningen i Østfold.

– Vi har over 600 medlemmer i foreningen. Vi har også utvidet til en gruppe i Mysen. På møtene våre har vi 40–50 mennesker.

Tok livet av venninnen og seg selv

Kirkebøker er viktig for å finne røttene sine. Der kan man finne slektninger langt tilbake i tid.

– De fleste finner så langt bakover som vikingtiden, men de kildene er veldig usikre. Tilbake til tidlig på 1700-tallet er det lett å, gå på grunn av at vi har kirkebøkene som stort sett begynner på 1720-tallet i Norge.

Men innimellom dukker det også opp ubehageligheter.

– Du kan finne overraskelser. Jeg har funnet en slektning på Greåker. Han var enkemann og i 1848 var han på besøk hos en venninne. I kirkeboka står det at han tok livet av dama ved kvelning og at han hengte seg selv, forteller Marthinsen.

– Det er lenge siden, men det er direkte aner på min morsside, så det er litt rart å tenke på.